Med stor aktivitet og godt oppmøte hos frivilligsentraler, vil det ramme aktører i frivillig sektor og næringsliv.
Et eksempel:
Hvis en frivilligsentral arrangerer kafé og får mange gjester i kafeen, vil det gå utover private serveringssteder. En kafégjest kan som kjent ikke være to steder samtidig.
Mange av frivilligsentralene er i kommuner med lavt innbyggertall. Det er kamp om gjester, ressurser og oppslutningen om tilbudene. Ettersom frivilligsentraler får økonomisk støtte fra kommuner og staten, har politikere gitt konstruksjonen konkurransefortrinn.
Næringslivsforeninger må være våkne, og minne politikere om konkurransevilkårene når det offentlige med hjelp av skattefinansierte penger lager konstruksjoner som konkurrerer om kundene.
Tilskuddsordning
Staten gir kommunene stor frihet i driften av frivilligsentralene, men kommunen skal involvere frivillig sektor når det gjelder opprettelse, nedleggelse og drift av frivilligsentralen, for å få tilskudd. Alle kommunene kan søke om tilskudd, ifølge Forskrift om tilskudd til frivilligsentraler.
Det er Lotteri- og stiftelsestilsynet som forvalter tilskuddsordningen på vegne av Kultur- og likestillingsdepartementet.
En frivilligsentral må være eid og drevet av enten en kommune, en virksomhet i Frivillighetsregisteret, et samvirkeforetak der samtlige medlemmer er kommuner og/eller virksomheter i Frivillighetsregisteret, eller en kombinasjon av de nevnte, ifølge forskriften.
Frivilligsentralene er lokale møteplasser som skal stimulere til frivillig innsats, og være et bindeledd mellom kommunen og frivillig sektor. Det motsatte kan bli resultatet dersom sentralene utkonkurrerer private aktører.
En stor offentlig sektor blir større
Skribenten vet ikke hvorfor det er ønske om frivilligsentraler, bortsett fra en visjon om mangfoldige møteplasser bygget på frivillighetens premisser. Slike møteplasser var det lenge før den første frivilligsentralen åpnet døren.
Konstruksjonen frivilligsentral har utvidet offentlig sektor, en sektor som allerede er for stor. Frivilligsentraler får tilskudd fra det lokalpolitikere kaller trange kommunebudsjett, pluss tilskuddsordningen Lotteri- og stiftelsestilsynet forvalter gjennom statsbudsjettet.
På 80-tallet kom Norges første NOU om frivillig innsats. Som et resultat av en idedugnad i 1990 ble det i 1991 etablert 91 frivilligsentraler. Pengene på statsbudsjettet skulle være en treårig forsøksordning som regjeringen ville avslutte, men Stortinget holdt sin hånd over ordningen; noe som har gjentatt seg i flere turbulente perioder, ifølge Frivilligsentral.no.
Ansvaret for statstilskuddet har vekslet mellom ulike departementet. I 2016 ble statstilskuddet overført fra Kulturdepartementet til Kommunaldepartementet, med en målsetting om at tilskuddet skulle bli en del av kommunenes rammetilskudd. For et par år siden var frivilligsentralene tilbake hos Kultur- og likestillingsdepartementet.
