Utsagn har en bestemt natur, som gjør at vi kan inndele dem i kategorier. En kategorisering av forskjellige former for utsagn. Når vi kommer med et utsagn, faller det derfor i én av disse fire kategoriene: Banal, kryptisk, utroverdig eller forsvarbar. Dette før vi i det hele tatt har begynt å argumentere for den.

Å identifisere akkurat hva slags kategori et utsagn faller i, er en nyttig ferdighet å lære seg for finne ut om det i det hele tatt er verdt å underholde vedkommende som kommer med et utsagn i en debatt.

Under følger en forklaring av de ulike type kategoriene et utsagn kan plasseres i.

Banale utsagn

Banal, ubetydelig, irrelevant, triviell eller uvesentlig. Det som kjennetegner det banale utsagnet er dens manglende relevans og betydelighet for den aktuelle debatten. Utsagnet kan godt være sann, eller for den slags skyld usant, men det spiller ikke noen rolle. Litmustesten for om et utsagn er banalt, er altså om vi bryr oss det som hevdes er sant? Hvis utsagnet er poengløst, i beste fall en teknikalitet utropt av en pedant, kan vi det gi et lite skuldertrekk og et «Hva så?». Det berører ikke nevneverdig med hva diskusjonen handler om eller prøver å komme fram til. Utsagnet interagerer rett og slett ikke med spørsmålet av interesse for diskusjonen.

I mange tilfeller er det slik at de som kommer med et banalt utsagn vil påstå noe som tilsynelatende tangerer temaet eller nærmer seg den aktuelle debatten, men dette er i virkeligheten en retorisk avledningsmanøver. Dette er en villedning fra å komme med argumenter eller unngå å diskutere hovedpoenget. En avsporing eller distraksjon fra det som egentlig diskuteres. Si fra om dette til motdebattanten, og prøv å led debatten inn på rett spor igjen.

Hvis man er usikker på om et utsagn faller i «banal»-kategorien, kan man spørre hva som gjør utsagnet relevant for spørsmålet som debatten prøver å besvare.

Kryptiske utsagn

Kryptisk, kaudervelsk, vagt, uklar, tåkelagt eller uforståelig. Et utsagn av denne typen er obskurt og svært lite tydelig, til det punktet at det er substansløst. Gramatikken og ordene i setningene kan alle være korrekt bruk av språket, og retorikken kan være emosjonelt fengende, men selve meningsinnholdet er i tilstrekkelig grad uteblitt, slik at resonnementet er ubegripelig. Med mindre man ytterligere klargjør utsagnet, er den umulig å fatte for deltakerne av diskusjonen, og dermed også umulig å diskutere.

Også i mange av disse tilfellene er det slik at et kryptisk utsagn presenteres for å villede debatten. Hvis man bare prater tull, trenger man ikke å diskutere på ordentlig, og kommer heller ikke da til stridens eple. Dersom utsagnet ikke snarlig gjøres forståelig på et vis, er den altså å anse som en måte å unngå å argumentere for seg på. Det beste er derfor å få oversatt hva som menes med utsagnet til noe meningsfullt, så tidlig som mulig, slik at eventuelle argumenter for utsagnet kan gis.

Typisk blir en del politikerprat å havne i denne kategorien. Politikere er vandrendende enigmaer som snakker og snakker, og som får det til å høres ut som om de kommer med argumenter, men hvis prating ofte er blottet for meninginnhold.

Utroverdige utsagn

Utroverdig, feilaktig, usant, uoverbevisende eller usannsynlig. Dette er den brede kategorien av å ta feil. Utsagnet må ikke nødvendigvis være feil for å falle i denne kategorien, men utsagnet antas å ha lav sannhetsverdi. Feilens lillebror. Altså er den svært lite plausibel, såpass så at det er mer sannsynlig at utsagnet er feil enn at den er korrekt. I alle fall hvis vi antar at et menneskene med en rimelig grad av fornuftig (og eventuelt fagkompetanse) skal vurdere sannhetsverdien.

Dersom en ikke får dette utsagnet til å høres mer troverdig ut, for eksempel ved å prege den med et pseudovitenskapelig, intellektuelt språk (i så fall faller den også muligens i «banal»- og «kryptisk»-kategoriene), er neppe denne typen utsagn ment for å villede. Om og når den imidlertid legges fram, er den mest passende responsen du kan gi å enten spørre om en form for evidens/bevis/dokumentasjon på at utsagnet stemmer, og/eller at du selv legger fram evidens/bevis/dokumentasjon for kontra, at den ikke stemmer.

Hvis det derimot skulle vise seg at utsagnet stemmer, er det bare å medgi det, og forsøke å gå videre i debatten.

Forsvarbare utsagn

Forsvarbar, troverdig, plausibel eller sannsynlig. Denne typen utsagn er det vi egentlig ønsker å debattere. Utsagnet er innenfor rammene av hva deltakerne i diskusjonen mener er verdt å diskutere. Det som påstås er plausibelt. Den er ikke nødvendigvis akseptert som sann uten videre argumentasjon, men påstanden er rimelig og man er åpen for at den er sann.

Enkelte deltakerene av diskusjonen kan allerede være i ferd med å la seg overbevise av utsagnet, men ser et behov for å høre flere eller bedre argumenter for utsagnet enn det deltakeren tidligere har hørt.

Nyttig kategorisering

Kategorisering av ulike utsagn er et verktøy. Det er en måte å fokusere på hva som argumentasjonsteknisk sett er viktig for å drive en debatt framover. Ved å klare å identifisere utsagnets kategori, kan man potensielt spare seg for mye tid og mange misforståelser.

Helt til slutt: Etterhvert som en diskusjon utvikler seg kommer utsagnet til å gjøre det samme. Det man først diskuterte har gjennom samtale blitt modifisert og blitt til et annerledes utagn. Vær obs på dette.