Dame Vivienne Westwood (1941-2022) var i store deler av sitt liv en provokatør. Noe annet ville vært merkelig, da hun var en av medskaperne av det som kom til å kalles punk i store deler av verden.
Det var i 70-tallets London, med streiker, økonomisk nedgang, og hvor deler av byen fortsatt ikke var gjenoppbygget etter Blitzen. Utbombede hus og søppelberg ga ikke akkurat håp for fremtiden. Det var et slikt miljø som la grunnlaget for punken.
Det var sammen med sin andre mann Malcolm McLaren (1946-2010) at Vivienne Westwood ble beryktet, da de i 1974 omdøpte sin butikk i 430 King’s Road til SEX. En butikk hvor ekstremt fetisj-utstyr var blandet med klær.
Det ble en stil som snart fikk navnet punk. Kjente navn som jobbet i SEX var Chrissie Hynde, Adam Ant, Marco Pirroni, Siouxsie Sioux og Steven Severin for å nevne noen. Alle kjente britiske musikere innen både punk og new wave-scenen.
Det var da Vivienne Westwood designet klærne til det nystartede bandet Sex Pistols at klesstilen ble definisjonen på punk for mange.
Punkestilen skilte seg fra middelklassens og elitens klær så mye det bare gikk an. Bort med slengbukser og inn med trange jeans av merket Wrangler eller Levis, så trange som det bare gikk an. T-skjorter med provoserende trykk var også standard, for eksempel trykket ”Cambridge Rapist”. Istykkerslitte og med kreative reparasjoner var også vanlig.
Hennes strikkede overdimensjonerte nettingtrøye av tvangstrøye-modell med tilhørende renneløkke rundt halsen skapte en god del oppmerksomhet i 1977. Provoserende klær og det røde skotskrutede mønsteret ble snart en slags uniform blant punkere, for ikke å nevne nagler, glidelåser og sikkerhetsnåler. Nagler som snart ble tatt i bruk av hardrockere over hele verden.
Punken i Sverige var for det meste for villfarne skapninger som hadde problemer med intimhygiene og med limsniffing; ingen vinnende kombinasjon spør du meg. Punken viser også i likhet med mange moter tegn til å etterhvert bli ensartet, noe som skjer med mange trender når det har gått nok tid.
Vivienne Westwood gikk senere videre og utformet looken til Adam and the Ants, der husar-jakken dolman spilte en avgjørende rolle. Som også Jimi Hendrix gikk med i sin tid, om vi skal være pirkete. Hun påvirket også Couture-moten, da moteskapere som Karl Lagerfeld designet smykker inspirert av spenner, merker og sikkerhetsnåler fra punken for Chloé.
Noen årtier senere ble hun inspirator for yngre britiske 90-tallsnavn som John Galliano og Alexander McQueen (1969-2010), moteskapere som klart har funnet inspirasjon hos henne.
New Romantic-looken ble definerende for mye av den musikkstilen som ble populær sent på 70-tallet og tidlig på 80-tallet, med band som Ultravox, Spandau Ballet og Boy George for å nevne noen av de mest innflytelsesrike. Mini-krinolinen ble nærmest hennes paradeuniform på 80-tallet.
Hun designet den akademiske drakten til King’s College i London 2008. I tillegg designet hun uniformene til Virgin Airlines da Richard Branson var på utkikk etter nye uniformer til kabinpersonalet. De ble produsert av resirkulert materiale, da begges interesse for miljøarbeid ble stadig tydeligere.
Provokasjonenes tid var ikke helt over. Da Vivienne Westwood ble adlet for sitt arbeid med mote i Storbritannia i 1992, truseløs og i en alder av 51 år, noe hun selvsagt stolt lot forevige på et bilde, var det helt på sin plass for en selvutnevnt punkdronning. Ingenting sier vel mer anti-establishment enn en tittel delt ut av dronningen? En truseløs person på slottet var nok ikke det verste som hendte i Buckingham Palace da det fant sted.
All ære til estetikk, men både hennes engasjement for menneskerettigheter og donasjoner til The Green Party fikk seg et skudd for baugen da det i 2015 ble avslørt at hun hadde overført penger til Luxembourg for å unndra seg skatt. Tydeligvis var det ikke punkete nok å betale skatt.
At Vivienne Westwood som moteskaper har betydd mye for både musikk og populærkultur kan ikke undervurderes. Dita Von Teese liker henne, medlemmer av kongehuset har gått med klærne hennes, og Westwoods klær har vært med i både filmen og TV-serien ”Sex In the City”.
Hvordan har samtiden bedømt henne som moteskaper? Forholdsvis høyt, med tanke på de ulike trendstilene hun var med på å innføre. Alt var selvsagt ikke like nyskapende, og provokasjon fungerer bare så lenge folk blir provosert. Mange ganger var Vivienne Westwood for provokasjon for provokasjonens skyld; intellektualiseringen over hvordan punken skulle bli den nye revolusjonens look falt sammen ganske fort. Som hun selv sa i et intervju om punk med NME i 2022:
”De tror at det bare er å være en rebell. Det kan du ikke… og det var det som gikk galt…”
Det rebelske ble erstattet av konformisme, og den fargede hanekammen ble temmelig passé, til tross for tapre forsøk fra punkere og punkens tilhengere over hele verden.
