Etter Natos bombekampanje i Libya oppstod det igjen slavehandel i Middelhavsområdet. Kurt Nilsens kommer fra et av landene som var hoveddeltager i dette angrepet. Altså Norge. I 2003 slo han igjennom med hiten «She’s so high» noe som nå i ettertid kan tolkes til som en hyllest til norske kvinnelige jagerpiloter. De samme som senere slapp bomber fra 40 000 fots høyde over et afrikansk land. Ingen steder i sine sangtekster nevner han eller fordømmer han slaveri så langt. Det til tross for at han lever i den tiden med mest slaver i historien.
En intolerant og ignorant vind blåser over store deler av den vestlige verden. Når den nøyaktig startet er vanskelig å vite og når den vil ende er vanskelig å spå. Kort oppsummert kan bevegelsen sies å beskrives slik: Mye av ulikheten i verden i dag skyldes tidligere generasjoners rasisme og diskriminering, og det er derfor de vellykkedes ansvar å rette opp i dette.
Mange ulikheter i verden skyldes urett. Faktisk er det slik at omtrent uansett hva, kan man finne en ekstern årsak å skylde på. Eksempelvis kan jeg som enorm (det nye, politisk korrekte begrepet for tjukk) hevde at det ikke er min skyld jeg er enorm. Det er at Coca Cola som kynisk reklamerer for usunne varer og de fikk meg hektet i ung alder. Likeledes kan man si at det ikke er en doplangers skyld at han ikke kan være med barna sine. Det er lovskaperne som har satt han i fengsel.
Begge disse kan være korrekte, og de kan faktisk være produktive å undersøke. De er direkte koblet til individet det påvirker, og begge årsakene eksisterer i nåtiden.
Fortiden var preget av slaveri og rasisme. Mange mener dette burde skjules eller i det minste gjøres mindre støtende for et moderne publikum. Betyr det at all kunst, lærdom og tekst som ikke eksplisitt fordømmer det dårlige skal forkastes, endres eller sensureres?
De fleste sier «selvsagt ikke» og så aksepterer at det skjer små endringer. Det er jo ikke så farlig at pappaen til Pippi har endret yrke, eller at statuen av slavemotstanderen Hans Christian Heg ble ødelagt. Det er små inngrep og man kan jo lese originalen av Pippi om man leter og statuen ble jo reparert.
Problemet oppstår når man gir skylden for andres eller ens egen situasjon for hendelser som skjedde for lenge siden eller ikke påvirker en selv direkte. Dette gjøres typisk i navnet til den nye intoleransen. Der er ikke mennesker et individ, de er et medlem av en gruppe. Enten er man en undertrykket gruppe eller en undertrykkende gruppe. Det er ikke at de som individ har tatt dårlige eller bra valg, det er at de ikke har valgmulighet i det hele tatt. De som plasseres i offerbåsene og tror på dette blir fastlåst. Det blir vanskeligere å se grep de kan ta for å bedre egen situasjon. Samtidig kan de bli sinte og hatefulle ovenfor de som påstår å undertrykke dem eller er skyld i deres nød; det være jøder, hvite eller innvandrere.
Mangelen på konkrete individer å ta flytter ansvaret på grupper eller historiske perioder. I media i det siste har vi fått høre hvordan man vil viske ut fortiden. Roald Dahls bøker skal skrives om fordi det har ufint språk. Malerier ikke kan vises frem fordi de er kolonialistiske. Tegneseriefigurene til Don Rosa i Onkel Skrue ikke lenger er i tråd med Disneys verdier.
Viske ut fortiden
Who controls the past controls the future. Who controls the present controls the past.
George Orwell
Jeg debatterte med meg selv om jeg ville inkludere dette sitatet. En god venn av meg gjorde narr av de som referer til Orwell når vi fikk høre om at Kroghs maleri ikke blir vist frem. Han har jo rett i at det er en hyperbol, men samtidig skjer veldig få bevegelser i orgier av endring, de skjer med mange museskritt. Det er faktisk et relevant sitat.
Alle er i dag selvsagt enig i at det ville være absurd å sensurere Kurts musikk fordi han ikke fordømmer slaveri i sin tid. Til tross for at alt fra batteriene i telefoner til gensere er laget til dels av slavekraft. Hvorfor synes ikke alle det er absurd når det gjelder dette ene maleriet til Krogh?
