En av valgkampsakene i år bør være vann og avløp. I dag har kommunene monopol på tjenestene, og det er vanskelig å se for seg et troverdig system som avslutter monopolet.
Veldig mange av de norske kommunene satte opp avgiftene i budsjettene for 2023, i tillegg til store økninger foran 2022. I en undersøkelse høsten 2022, svarte samtlige 79 kommuner som deltok i undersøkelsen at gebyrene til vann og avløp var planlagt økt i 2023. 40 prosent av kommunene svarte at de planla økte avgifter mer enn 20 prosent, ifølge NRK.
Uten store investeringer, virkelig store investeringer, er det unaturlig med voldsom prisøkning.
De ulike by- og kommunestyrene har gjort vedtakene. Borgerne kan selv sammenligne fakturaene fra 2022 med de første fakturaene i 2023. Dersom tallene sammenlignes, vil mange oppdage en økning i gebyrer kommuner tar inn. At økningen kommer i tillegg til andre økte utgifter, skatter og avgifter, unnlater vi å nevne.
Vann og avløp er to av selvkostområdene i kommunesektoren, selv om politikere kan subsidiere en del driften via kommunebudsjettene. Fordelen med prinsippet er at kommunene kan ikke tjene penger eller gå i overskudd på vann- og avløpstjenestene. Ulempen med systemet er ineffektiv drift, at innbyggere må betale kostnadene uansett hvordan driften er.
SINTEF og Norconsult har laget en rapport som viser et enormt etterslep. Til tross for gebyrene befolkningen har betalt inn, må kommunene investere rundt 332 milliarder kroner i vann- og avløpsnettet de to neste tiårene. Det er så mye penger, at det er vanskelig å forklare det med få ord. Vi, altså Norge, har et seriøst problem, et problem kommunepolitikere vier lite oppmerksomhet. Hvordan gjøre tjenestene bedre og billigere, bør stå i fokus de neste årene; ikke bare øke gebyrene.
Benchmarking-modell
FrP-representanter på Stortinget har fremmet et forslag som kan gi et verktøy for mer effektiv drift av vann og avløp. Helge André Njåstad, Hans Andreas Limi, Bård Hoksrud, Morten Wold, Bengt Rune Strifeldt og Frank Edvard Sve ønsker at Stortinget skal be regjeringen starte arbeidet med å etablere en benchmarking-modell for vann og avløp.
FrP tenker seg en modell der kostnadseffektiviteten mellom de enkelte vann- og avløpsselskapene sammenlignes med hverandre, en lignende ordning som allerede er i kraftmarkedet.
Benchmarkingen beregner selskapenes individuelle effektivitetscore, som forteller om selskapets drift er effektiv eller ikke sammenlignet med de andre aktørene. Resultatet fra benchmarkingen brukes til å beregne virksomhetens individuelle effektive kostnadsnivå, som inngår i fastsettelsen av virksomhetens økonomiske rammer. Det individuelle effektivitetskravet er derfor et uttrykk for om en virksomhet er kostnadseffektiv. På denne måten oppmuntres de minst effektive selskapene til å bruke ressursene sine like effektivt som de mest effektive, ifølge bakgrunnen for forslaget.
