Khrono har i dag en artikkel om et stadig tilbakevendende tema: Studentene vil ha enda høyere studiestøtte, og bruker behovet for å jobbe ved siden av som argument. Som det heter i artikkelen:
«I 2016 brukte studentene i snitt 7,2 timer i uken på betalt arbeid, i 2022 var snittet på 9,4 timer.»
Jeg merker meg at 2016 brukes som sammenligningsgrunnlag, og ikke 2015 (8,4 timer) eller 2017 (7,8 timer). (1)
Budskapet er at studentene jobber mer fordi studiestøtten ikke er høy nok. Så jeg sjekket litt. Studiestøtten er økt fra snaue 104.000 i 2016 til snaue 129.000 i 2022. Det er 24%. Inflasjonen har til sammenligning vært 18,5% i perioden. Altså har realverdien av studiestøtten økt.
Studentene peker gjerne på at husleien utgjør en stor del av deres utgifter, og at de øker. Men leieprisene har faktisk økt mindre i disse seks årene enn den generelle inflasjonen i Bergen og Trondheim, og omtrent som inflasjonen i Oslo og Stavanger, selv om leieprisene økte betydelig i 2022. (2)
Hva så med de som ikke er studenter: Det har vært mange magre år for arbeidstakerne, og reallønnen har stått mer eller mindre stille fra 2016 til 2022. (3)
Studentene har altså, i motsetning til folk flest, fått mer å rutte med, men jobber likevel mer.
(2) https://eiendomnorge.no/boligprisstatistikk/statistikkbank/rapporter/utleieboligrapporter/
Teksten er hentet fra Jan Arild Snoens Facebookprofil og er publisert med hans velvillige tillatelse.
