Det at stadig flere henter mat hos Frelsesarmeen, betyr ikke nødvendigvis at det er noe galt.
Nettavisen har ikke bare en, men to saker som omhandler dette. Bakgrunnen er denne FAFO-rapporten.
Budskapet er klart og tydelig. «– Tyder på at stønadsnivået er for lavt»
Sagt på en annen og mer direkte måte: Et ønske om mer penger fra dem som jobber til dem som ikke jobber. Poenget mitt i denne kommentaren er imidlertid ikke hvorvidt dette er rettferdig eller klokt. La oss se på saken fra et annet perspektiv.
Vi kan lese dette:
«– En veldig stor andel av de som benytter seg av tilbudet mottar ytelser fra Nav, sier daglig leder i Fafo, Tone Fløtten til Nettavisen.
– Fire av ti mottar en ytelse som de skal leve på resten av livet. Likevel må de gå til matkøene, sier hun.«
Det essensielle ordet her er «må». Man antar uten videre at folk forsyner seg med gratis mat fordi de må.
Jeg husker at jeg da jeg var student, forsynte meg med studentposene som ble delt ut ved semesterstart. Jeg gjorde det ikke fordi jeg måtte ha dem. Jeg gjorde det fordi de var gratis.
Mennesker liker å få gratis ting. Slik er det. Det at man slipper å betale for noe, betyr at man har sterke incentiver for å motta det. Det at flere som mottar støtte fra NAV, forsyner seg med gratis mat, betyr ikke at de trenger det. Det betyr bare at de liker å få gratis ting. I likhet med oss andre.
Likeledes betyr ikke det at en stor andel «av de som benytter seg av tilbudet mottar ytelser fra Nav», at det er slik at de trenger gratis mat mer enn andre. Det er nemlig en pris på å motta disse varene. Tiden man bruker på å hente matvarene. Åpningstider for tilbudet er mandag, onsdag og fredag kl. 9:00-14:30. Jeg har ikke anledning til å stå i kø og bruke tid på dette fordi jeg jobber på de tidspunktene. Matvarene er altså stort sett bare tilgjengelige for mennesker som ikke er i normal jobb. Er det da rart at disse gruppene er overrepresentert?
Hva da med økningen? Det er en pris til for å hente slik mat. En sosial kostnad. Det er rett og slett litt pinlig å ta imot dette tilbudet. Nå som vi har økning i matvareprisene og strømprisene, er det mer sosialt akseptabelt å motta slik støtte. Det kan også tenkes at tilbudet er blitt mer kjent.
Dette er ikke en komplett diskusjon om det. Det kan selvsagt tenkes at mange har fått dårligere råd og dermed økt behov for å motta hjelp. Sannsynligvis er det tilfellet. Det er imidlertid neppe den eneste forklaringen.
Gir man ut gratisgoder, vil folk forsyne seg. Enten de trenger det eller ikke.
