For litt over en uke siden ble Australia det første landet i verden til å godkjenne psilocybin (Virkestoffet i fleinsopp) og MDMA (Virkestoffet i ecstasy) for medisinsk bruk. Dette vil si at psykologer, med godkjennelse fra etiske rådgivere, kan tilby disse til pasienter med spesifikke behandlingsresistente mentale lidelser.
I flere tiår har mange forskere opplevd at deres utforskning av enkelte stoffer og deres mulige medisinske applikasjoner blir begrenset av at de har blitt stemplet som narkotika. Dette gjelder spesielt psykedelika, MDMA og til dels cannabis.
I de drøye tjue årene fra LSD ble oppfunnet til det ble forbudt på slutten av 60-tallet florerte forskningen på psykedelika, og mange av de som jobbet med det trodde, kanskje litt overentusiastisk, det det skulle fullstendig revolusjonere psykologien. Noe av forskningen var lovende. Spesielt så de ut til å ha betydelig suksess i å hjelpe alkoholavhengige på veien til edruelighet, gitt hvor liten suksessrate dette vanligvis har.
Samtidig ble LSD fra midten av 60-tallet populært som et rekreasjonelt rusmiddel og frontfigur for en voksende ungdomskultur med et uforsiktig forhold til rusbruk. Da krigen mot narkotika slik vi kjenner den tok av, ble det dermed et viktig mål i diverse kampanjer, og nesten all forskning på psykedelika ble stengt ned. Dette satte presedens for flere tiår der friksjonen med harde politiske kampanjer gjorde det svært vanskelig å få tillatelse til å forske på stoffer som blir kategorisert som narkotika, med noen svært etablerte unntak (Opiater og opioider mot smerter, eller amfetamin og lignende stoffer mot oppmerksomhetsvansker).
Fra rundt starten av 2000-tallet har dette derimot myknet opp. I USA har det for lengst blitt fastslått at forskningsprosjekter på disse stoffene skal vurderes på lik linje med et hvilket som helst annet, og ikke påvirkes av statusen som narkotika, og forskningen som ble stoppet på 60-tallet har stort sett blitt gjenopptatt.
De har så langt ikke funnet at noen av disse stoffene er mirakelkurer, slik noen av de gamle entusiastene ofte har håpet på, men de har fått noen tentativt gode resultater. Blant annet kan det virke som om LSD og psilocybin kan hjelpe med å bryte fastlåse handlingsmønstre. MDMA ser ut til å øke pasienter sin åpenhet på en måte som gjør det lettere å gjennomarbeide svært traumatiske opplevelser. Det er også er noe forskning som hevder at det kanskje kan gjøre det lettere å lære nye handlingsmønstre ved å gjenåpne læringsperiodene som vanligvis avslutter når vi blir voksne.
Denne åpningen på forskningsfeltet ser i dag ut til å ha båret i alle fall noen frukter, da et land, og derav uavhengige eksperter, har ansett forskningen som god nok til å offisielt godkjenne to av de tidligere urørlige midlene for medisinsk bruk. Det er også et lite steg som viser en pågående liberalisering der vi i mindre og mindre grad lar krigen mot narkotika påvirke hva vi tillater i forskning og medisinsk sammenheng.
