Befinner meg i Berlin, byen som var den kalde krigens brennpunkt, når nyheten kommer om at Arne Treholt er død. Spionen som ble dømt til 20 års fengsel, men sonet bare åtte av dem. Den kalde krigen var på frysepunktet da Treholt ble arrestert. De som ikke husker eller vet hvordan det var bør lese boken 1983 av Rasmus Dahlberg. Sovjet hadde invadert Afghanistan i 1979. Jeg husker da Gunvor Galtung Haavik ble arrestert. Hun døde før det ble rettssak.
Ingenting tydet på at Sovjetunionen skulle løsne grepet hverken om egen befolkning eller satellittregimene i Øst-Europa. Kommunistiske geriljaorganisasjoner i den tredje verden fikk våpen og opplæring. I DDR fikk vesttyske terrorister en trygg havn. I Polen ble det innført unntakstilstand for å knuse de første uavhengige fagbevegelsen; Solidaritet. Men Treholt og hans tilhengere mente han spionerte for fred. Treholt var en voksende stjerne i Ap. Men graderte dokumenter, penger på hemmelige konti i utlandet, og hemmelige møter i utlandet med KGB-folk er ikke det man først tenker på når noen hevder at de jobber for fred. Det finnes sider ved saken som kan diskuteres. Men Treholt spionerte for fienden. Og fikk penger for det. For flere i hans generasjon var det USA som var den store stygge ulven. Dermed lot man seg lokke til å relativisere det virkelige diktaturet; Sovjet.
For å forsvare demokratiet trenger man folk som har demokratiske verdier i ryggmargen, og som står fjellstøtt på disse verdiene. Det er da man klarer å kjenne igjen et diktatur og dets lakeier. Uansett deres påståtte motiver.
