Sutrete mennesker er ikke noe mer sympatiske selv om de har et handikapp. Vi kan på Godt lese om to svaksynte som sliter med å lese menyen på restauranter.
Jeg var veldig i tvil om jeg skulle skrive denne kommentaren siden man fort fremstår som ufølsom hvis man påpeker at mennesker med handikapp av og til burde skjerpe seg.
Innimellom bør man imidlertid skrive det som det er. Vi er født med den kroppen vi har, og selv om liberale lovverk og moderne teknologi kan gi oss muligheter til å forbedre den, så må vi faktisk tilpasse oss virkeligheten. Jeg har intet talent for baseball, og de bør ikke tilpasse reglene i baseball slik at jeg også kan spille det spillet. Alle kan ikke gjøre alt like godt.
Det de to unge jentene reagerer på, er at de sliter med å lese menyen og derfor sliter med å gå ut som andre studenter. Underforstått ligger også et budskap om at de vil ha mer penger. De synes det er flaut med forstørrelsesglass og liker ikke å bruke appen som faktisk fjerner mesteparten av problemet deres siden det tar for mye tid.
So what?
Det finnes mange mennesker som ikke liker å gå ut fordi de er introverte. Fordi de er for feite. Fordi de sliter med sosial angst. Fordi de har dårlig selvtillit eller er deprimerte. Fordi de er hektet på et dataspill som er viktigere. Som ikke liker å gå ut fordi det er for lyst på utestedet eller for mørkt. For mange mennesker eller få mennesker. For stille eller for høy musikk. For dyr mat eller for billig mat. For mye drikking eller for dyr alkohol. For kule gjester eller for nerdete klientell. Fordi de er dyslektikere eller fordi de hører dårlig. Fordi de sliter med å komme frem på grunn av funksjonshemminger. Fordi de mangler venner eller har for få venner.
Gode og dårlige grunner. Slik er livet. Lær deg å leve med den kroppen og mulighetene du har. Det handler ikke om hvordan du har det, men hvordan du tar det.
Selvsagt er det slik at man skal være vennlig. Gi hjelp hvis noen sliter med å lese en meny på grunn av synet eller på grunn av at de ikke kan språket. Jeg har vært på restaurant i Frankrike der jeg ikke skjønte bæret av menyen. Det gikk… interessant! Men jeg fikk mye god mat. Det lønner seg å være hyggelig og positiv.
Sutring gir deg ikke et bedre liv. Slutt med det.
Artikkelen slutter med følgende floskel:
«Universell utforming og tilgjengelighet er bra for alle.»
Det er noe sprøyt. Skal alle bøker, tidsskrifter og hjemmesider se like ut? Bygge på samme mal og samme skrifttype eller samme farger. Selvsagt ikke. Det er essensiell del av menneskelig kultur at folk – og det inkluderer restauranter – får mulighet til å utforme sine menyer i livet nøyaktig slik de vil. Ensretting er noe svineri.
