Samer og andre urfolk har blitt utsatt for grusomme overgrep opp gjennom historien. Det har også folk fra andre etniske grupper. Dette skal vi ikke bagatellisere. Samtidig må man holde tungen rett i munnen når det gjelder hvordan slikt skal behandles i dag.
Denne kommentaren skrives på samefolkets dag som var i går. Jeg synes det på mange måter er like positivt at dette markeres som feiringen av 17. mai og andre nasjonaldager. Personlig feirer jeg ingen av delene, men det betyr ikke at jeg ikke finner glede i andres feiring. Det er viktig med positive markeringer med sosial omgang og mat og moro sammen med andre mennesker som man føler samhørighet med.
Jeg forstår ikke folk som blir sinte på grunn av samiske flagg på en dag som dette eller ulike typer flagg på 17. mai. Romslighet er en viktig verdi.
Det blir mer komplekst når man kobler politikk til dette. To spørsmål er spesielt interessante. Spørsmålet om oppgjør med tidligere overgrep. Spørsmålet om hvilke rettigheter som medlemmer av ulike grupper skal ha. Jeg vil dele noen tanker om dette. Jeg understreker at dette ikke er en omfattende artikkel der alle nyanser kommer frem og alle poenger blir drøftet. Jeg vil primært skrive om samer, men de fleste poengene gjelder selvsagt andre urfolk og etniske grupper. Gode prinsipper er universelle
Oppgjør med tidligere overgrep.
Det er liten tvil om at samer er blitt utsatt for en krenkende fornorskningspolitikk og betydelige overgrep opp gjennom historien. La oss kalle dette med sitt rette navn. Kriminelle handlinger. Foretatt av myndighetene eller privatpersoner. Det er liten tvil om at de skyldige bør straffes for slike handlinger.
Problemet er at overgriperne stort sett ikke lever lenger. Vi kommer da inn på et annet viktig poeng. Mennesker er ikke ansvarlige for andre menneskers kriminelle handlinger. Jeg er ikke ansvarlig for at en annen mann voldtar. En innvandrer er ikke ansvarlig for at en annen innvandrer bryter norsk lov. For å ta to typiske eksempler.
Dette betyr rett og slett at mennesker ikke kan straffes for eller holdes ansvarlig for ting som skjedde før de ble født. Det er korrekt at samene ble utsatt for overgrep fordi de var samer. Det er skammelig. Det betyr ikke at andre mennesker har noen skyld fordi de er norske. Det ville være like skammelig.
At den norske staten gir formelle unnskyldninger og slikt er selvsagt greit. Det er den formelle rollen til det offisielle Norge når man lever i et sosialdemokrati, og det koster lite.
Det mer komplekse spørsmålet er hvordan man skal behandle situasjoner der samer urettmessig er blitt fratatt sin eiendom. I slike tilfeller har de rett på å få den tilbake. På samme måte som jøder som har blitt fratatt sin eiendom under 2. verdenskrig. Hvorvidt de som «eier» den nå var i god tro er irrelevant med tanke på tilbakeføring (men selvsagt ikke med tanke på straff).
Prinsippet er enkelt, men den konkrete tilbakeføringen er ofte svært kompleks. Det bodde ikke bare samer i nord, og det er langt fra selvsagt at samene som gruppe hadde kollektiv eiendomsrett til vidda eller andre materielle ressurser. Det kan jeg lite om, men det er en fin overgang til det neste spørsmålet.
Rettigheter til urfolk
Har man rettigheter i kraft av å tilhøre en gruppe? Vi er her inne på farlige farvann. Et grunnleggende prinsipp innen det liberale verdensbildet er at alle mennesker har de samme rettighetene. Man har individuelle rettigheter i kraft av å være menneske. Uansett om man er same, etnisk norsk, innvandrer, hetero, homo, trans, mann, kvinne, rik eller fattig, så har man de samme, like rettighetene.
Dette er kanskje det mest grunnleggende elementet i liberalismen. Det er likeverdig med tanken om individuell frihet. Det finnes nok av stygge historiske eksempler på hva som skjer når noen mennesker ikke gis de samme rettighetene som andre mennesker.
Det er ikke slik at et rettighetsbrudd rettferdiggjør et annet rettighetsbrudd. Uskyldige mennesker er aldri ansvarlige for andres handlinger.
Samtidig så må man være bevisst at mennesker som tilhører en gruppe som er blitt krenket – eller blir krenket – fordi de tilhører den gruppen, er ekstra bevisst på at deres gruppe ikke skal utsettes for videre krenkelser. Det er derfor essensielt at de individuelle rettighetene formuleres og håndheves på en slik måte at disse gruppene beskyttes mot kollektive krenkelser.
Dette kan og bør skje samtidig som uskyldige mennesker fra andre grupperinger ikke får sine individuelle rettigheter krenket i prosessen. Dersom dette skjer, spesielt knyttet til ulike typer etniske minoriteter, så kan det gi grobunn for fortsatt motvilje mot disse grupperingene. Det er ikke særlig klokt.
Det er dessuten viktig at genuint liberale stemmer er tydelige på dette prinsippet om like rettigheter. Det kan ikke bare være slik at det er kun de som misliker en gruppering som tar til orde mot særrettigheter. Det er ofte tydelig at de fremhever dette «prinsippet» fordi de misliker den grupperingen siden de ofte på andre områder støtter slik forskjellsbehandling.
Selv om vi aldri unnslipper fortiden, skal vi huske på at vi lever våre liv i nåtiden og fremtiden. En god fremtid oppnås hvis man gir alle individer like rettigheter, og beskytter alle mot krenkelser av disse, uavhengig av hvilken gruppe de tilhører.
