BOKANMELDELSE Fraudcoin: 1000 år med inflasjon som politikk Rune Østgård Epiktet Forlag, 2022 198 sider
Vi hører mye om inflasjon for tiden. Det er ofte på sentralbankenes og sjeføkonomenes lepper. Sentralbankene kjemper mot inflasjonen, hører vi. Slik sett er en bok om inflasjon høyaktuell. Med boken Fraudcoin treffer dermed Rune Østgård tidsånden, men han taler Roma midt imot, eller rettere sagt Frankfurt, Washington og Bankplassen.
Østgård forteller oss nemlig at inflasjon er politikken, og ikke bare idag. Det går tilbake 1000 år – minst. I en lettlest fremstilling, godt egnet for legfolk, får vi servert lange historiske linjer, med vekt på norsk inflasjons- og pengehistorie, men også satt inn i en sammenheng med historien utenfor våre grenser, i eldre tider og nyere.
Harald Hårdråde er viktig. Han er ifølge forfatteren den som startet med inflasjonspolitikk i Norge. Dette gjorde han ved å blande inn billigere metaller i myntene. Han innførte dødsstraff for å bruke andre penger. Som så ofte ellers i menneskehetens historie ble inflasjon brukt for finansiering av krigføring. Hårdråde tok med seg sin hær til Stamford Bridge. Det ble hans og vikingtidens endelikt. Vi kan også lese om koblingen mellom den norske paripolitikken i mellomkrigstiden og den britiske pengepolitikken.
I tillegg til en god historisk oversikt får leseren også en gjennomgang av økonomisk teori og ulike økonomiske retninger. Vi aner at forfatterens egne sympatier heller mot den østerrikske skolen.
Vi får en god forklaring på hvordan dagens penge- og gjeldssystem fungerer. Østgård forteller oss korrekt at multiplikatoreffekten ved bankvirksomhet ikke er relevant i dagens banksystem. Korrekt beskriver han også hvordan de fleste penger oppstår når kommersielle banker gir lån.
Vi leser også at reservekravene ble avskaffet i 2020. Her kunne Østgård med fordel vært mer presis i sin research og/eller fremstilling. Det stemmer at den amerikanske sentralbanken satte kravet til 0 i 2020, men den europeiske sentralbanken har fortsatt et krav på 1 %. Norges Bank opplyser på forespørsel fra denne anmelder at de ikke har hatt reservekrav i nyere tid. NOU 2017: 13 forteller oss at at adgangen til reservekrav ble opphevet i 2003. Adgangen til reservekrav ble gjeninnført med sentralbankloven av 2019, men da kun som ledd i likviditetsstyringen, ikke som pengepolitisk virkemiddel.
Når bokforfatteren forklarer hvordan lån fungerer, beskrives det som sagt korrekt at det skapes nye penger når det opprettes nye lån. At bankene låner ut noe de ikke har, stemmer dog ikke helt. En bank må ha dekning ved en blanding av innlån og egenkapital, 100 %. Når det kan oppstå problemer, er dette langt på vei på grunn av forskjell i løpetid.
Veldig godt forklarer Østgård at den stadig økende pengemengden gjennom kredittekspansjon fører til at pantesikkerhet, slik som boliger, stadig blir inflatert og fører til ytterligere kredittekspansjon.
Vi får høre om Rockefeller-stiftelsens innflydelse på den økonomiske forskningen og tekningen, en type faktor som folk har en tendens til å undervurdere. Østgård klarer fint balansen mot å tippe over i teorier om at Rothschild-familien styrer verden. Den slags holder han god avstand til.
Når jeg leser om hvordan inflasjonspolitikken startet her til lands, med Harald Hårdråde, er dette nytt for meg. Det er et sitat fra Snorres kongesagaer, uten nærmere henvisning. Det er kanskje ikke så farlig i en tid der gamle tekster ofte er lett søkbare, men man skal allikevel vite hvor man skal søke. Boken har en lett blanding av henvisning til spesifikke tenkere eller bøker og mer generelle henvisninger. I tillegg er det en lang litteraturliste for den som er interessert i videre fordypning. Dette har den fordelen at det blir lett og ledig for leseren, men jobben for den som skal sjekke kilder, blir tung. Et eget tillegg med redegjørelse for kilder kunne f.eks. bidratt til å heve bokens troverdighet uten å forstyrre den jevne legmannsleser med å legge til noter eller lignende i selve hovedteksten.
Østgård forteller ivrig hvordan Friedrich von Hayek i sitt prisforedrag ved tildeling av Riksbankens minnepris filleristet andre økonomer. Forfatteren kunne godt latt være å kalle det en nobelpris.
På tross av noen svakheter har Rune Østgård laget en god, kort og lettlest innføring i økonomisk teori og historie spesielt knyttet til penger og inflasjon. Det er en viktig bok i kampen mot inflasjon og spesielt aktuell i en tid med ekstra høy prisstigning. Boken egner seg godt for den som ikke tidligere har tatt i en bok eller annen tekst innen økonomi, gjerne også for tenåringer, spesielt de eldre av dem. Dette passer godt med at Østgård har som mål at barn skal lære om økonomi.
Boken er utkommet som e-bok i tillegg til uinnbundet.
Feilaktig kommentar om manglende prosentvise egenkapitalkrav i tidligere versjon av anmeldelsen er nå fjernet.
