Byråkrater, politikere og Statnett, har sviktet. Når vi går glipp av næringsetableringer på grunn av mangel på strøm, er noe riv ruskende galt.
Er det noe Norge bør ha nok av, er det strøm. Det bør være nok strøm, selv om det grønne skiftet og linjer setter klare begrensninger.
NettiNord har fått brev fra Statnett om at det ikke finnes ledig strøm til ny industri i forsyningsområdet. Det er planlagt kveiteoppdrett i Porsanger kommune. Det innmeldte behovet for strøm fra oppdretteren var fem megawatt. En betydelig mengde strøm sett med øyner til en husholdning, men lite i den store sammenhengen.
–Dette er sterkt beklagelig. Det er smertefullt å si nei til ny industri og arbeidsplasser lokalt. Bransjen vår har advart mot dette i snart 20 år. Statnett, og Olje- og energidepartementet har ikke tatt det alvorlig. Vi har linje til kveiteoppdrett i Billefjord, men det er statens selskap som svikter her, sier Oddbjørn Samuelsen, elverkssjef i Repvåg Kraftlag, til Radio Nordkapp.
Statnett SF er et statsforetak eid av staten ved Olje- og energidepartementet. Tilsynsmyndighet er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
Statnetts oppdrag er å være det systemansvarlige nettselskapet i det norske kraftsystemet, ifølge egne nettsider.
På nett har Statnett skrevet at konsernet skal gjøre de rette tingene og skal utføre dem på riktig måte. Når det ikke er strøm til en relativt liten næringsetablering, har noe gått galt. Politikere har en betydelig del av ansvaret.
Advarsler
Det har ikke manglet på advarsler om dagens situasjon, sist i en pressemelding fra kraftlagene i Finnmark i november 2022.
Statnett har bekreftet at all ledig kapasitet i regionen er reservert. Reservasjonene er gjort for å kunne elektrifisere blant annet Melkøya og Wisting. Statnett har altså lovet bort kapasitet i nettet. Det gir negative effekter i resten av fylket, noe saken fra Porsanger viser klart og tydelig.
Elektrifisering er et politisk ønske, en visjon fra det politiske flertallet. Dersom elektrifisere er ønsket miljøpolitikk, er det naturlig at utbygging av nettet og ny kraftproduksjon blir prioritert.
Statnett eier og driver sentralnettet (transmisjonsnettet) i landet. Dette er de nasjonale «motorveiene» for strøm. Det er et «spleiselag» der alle forbrukere, og alle kraftprodusenter deler på kostnadene for utbygging og drift.
Lag en plan
Det er en illusjon å tro på privatisering av sentralnettet, altså omtrent umulig å få til på en vellykket måte i teorien og i alle fall i praksis. Det betyr at politikere kommer til å bestemme i overskuelig framtid, med råd og ønsker fra statlige aktører. Det staten må gjøre er å lage en ordning plan. Vi må ha strøm for utvikling og vekst. Skattefinansierte barnehager, nedskriving av studielån og lavere skatt i Nord-Troms og Finnmark, har liten verdi uten strøm til ny industri.
Planen bør inneholde utbygging av sentralnettet i hele landet, endre innretningen på den foreslåtte grunnrenteskatten på vindkraft, og korte ned konsesjonsbehandlingstiden for ny kraftproduksjon og nett.
Regjeringen og Stortinget kan løse noen av utfordringene om den politiske viljen er tilstede.
Spleiselaget til sentralnettet har flere negative ringvirkninger for forbrukerne, men det er en egen debatt.
