LO-leder Peggy Hessen Følsvik er innstilt som leder av valgkomiteen i Arbeiderpartiet. Det betyr at hun er den med størst innflytelse på hvem som blir innstilt som leder i Arbeiderpartiet, og ikke minst på hvem som vedkommende får med seg på laget.
Det er to ting som kan sies om dette. Ved en rekke tidligere anledninger har dette vervet vært svært viktig. For eksempel da Gro Harlem Brundtland gikk av som leder eller da nestledervervet ble delt mellom Gunnar Berge og Thorbjørn Berntsen. Folk flest er ikke klar over hvor viktig en valgkomite er. Det er den som kan håndplukke den passende kombinasjonen av mennesker som kreves for å oppnå det man ønsker. Lederen for valgkomiteen er ofte den mektigste personen forut for et landsmøte.
Litt av grunnen er at ganske mange i partiene ikke har så sterke meninger om hvem som bør velges eller er opptatt av et balansert valg mellom ulike «fløyer» i partier. Valgkomiteen har som regel intervjuet aktuelle kandidater og drevet omfattende sjekk av disse. I tvilstilfeller så stemmer ganske mange i tråd med valgkomiteen, i den grad det hele tatt blir voteringer. I Arbeiderpartiet mistenker jeg at man snakker seg ferdig før ting havner i landsmøtesalen. Valgkomiteens leder er da den som har mest makt.
Dernest er det slik at LO er en stor fagbevegelse med mange medlemmer som stemmer på andre partier. De gir samtidig store summer til Arbeiderpartiet i valgkamper. Når de gis direkte innflytelse, blant annet gjennom et slikt verv, så er det svært nært det man kaller kameraderi med et fint ord og korrupsjon med et mindre fint uttrykk. De kjøper seg rett og slett innflytelse.
Dette er imidlertid en sentral forskjell på privat business og politikk. I det private er korrupsjon forbudt. I politikken er det en sikker vei til makt. Det vet LO og dets leder. De er opptatt innflytelse og i politikken er det slik at målet helliger middelet.
