Timothy Sandefur
Cato Institute 2022, 504 s.
Forfatteren Timothy Sandefur har skrevet en gjennomarbeidet og fyldig bok om USAs politiske og litterære 1900-tall med vekt på de første 50 årene av århundret og tre forfattere fra denne perioden. Forfatterne er ikke hvilke som helst, men noen av de viktigste libertarianske tenkerne i Amerika, Isabel Paterson, Rose Wilder Lane og Ayn Rand. Den sistnevnte trenger knapt noen introduksjon.
Boken er også en idéhistorisk gjennomgang av hvilke litterære strømninger som preget landet under de to verdenskrigene. Å si at Amerika forandret seg raskt i løpet av denne perioden er å underdrive både kulturelt og intellektuelt.
USA gikk fra å ha vært en lokal stormakt til å bli en supermakt etter andre verdenskrig. Den tidligere kolonien langt fra de europeiske stormaktene utviklet seg til et reelt imperium, noe de tre forfatterne med sine ganske forskjellige lynner personlig erfarte i løpet av sin levetid.
Å si at verden forandret seg er en underdrivelse. Timothy Sandefur gjør et herkulesarbeid med å beskrive de mange politiske og intellektuelle strømningene i Amerika i denne perioden. Det er en sann fornøyelse å lese om både den økonomiske og litterære realiteten i perioden.
Franklin D. Roosevelts (D) lange presidentskap 1933–45 kom til å påvirke Amerika på en måte som ingen tidligere president hadde gjort eller hatt mulighet til å gjøre. Hele prosessen med ”The New Deal” gikk langt og var nokså sprikende når det gjelder de reformene som ble gjennomført på det amerikanske kontinentet. Bakgrunnen til den relativt myke revolusjonen, som gikk betydelig hardere for seg i både Italia og Tyskland i samme periode, blir utførlig beskrevet.
Ut fra et europeisk perspektiv blir omtalen av Franklin D. Roosevelt som diktator som mange samtidige tenkere henfalt til på grunn av sin progressive økonomiske politikk, ganske interessant. Alt kommer an på hva man sammenligner seg med.
Depresjonen, jordbruksreformer, når gullstandarden avskaffes og forbudet mot å inneha gull innføres i 1934. Listen kan gjøres lenger.
Man kan tolke det at amerikanere flest gikk fra å være nybyggere til undersåtter som en del av moderniseringsprosessen som preget hele den vestlige verden. Med den økonomiske depresjonen oppsto det skillelinjer omkring hva mange av velgergruppene anså å være statsmaktens oppgave. Denne omfattende statsmakten hadde ambisjoner, hvilket medfører sin egen byråkratiseringsprosess, noe både Friedrich Hayek og Ludwig von Mises beskriver i sin samtid.
De de tre kvinnelige forfatterne beskriver på ulike måter, og med helt klart forskjellig temperament, er hvordan det trengs et moralsk forsvar for individualismen til forskjell fra et rent økonomisk et. Herav den intellektuelle kampen som ble ført med det lesende publikum.
Den økonomiske politikken som ble innført under FDRs presidentskap ble startskuddet for flere innflytelsesrike tenkere, og det var i denne perioden de tre forfatterne så at friheten var truet fra flere hold, først og fremst av en omfattende statsmakt. Individualismen hos nybyggeren ble truet av statsmaktens overbyråkratisering. Ayn Rand beskrev det lysende i sin ”Atlas Shrugged” (1957).
Det store amerikanske eksperimentet er når individet forvandles til borger. Det er først og fremst det noe mer sosialistiske begrepet borger det siktes til når statsmakten, i sin byråkratisering og forvandling iblant blir et skjemavelde, som plasserer hindere i veien for det frie individet.
Boken er også et forfatterportrett av de tre fremste kvinnelige frihetsorienterte forfatterne fra denne perioden. Flertallet av dem har blitt bortglemt av den ofte venstreorienterte delen av den feministiske bevegelsen. Hva det kan komme av kan man spekulere på.
Isabel Paterson (1886-1961), som opprinnelig var født i Canada bosatte seg tidlig i Amerika og var til dels en ”grand old lady” for de to andre forfatterinnene. Hennes litterære produksjon med ni bøker og journalistikk var omfattende, men er i dag kanskje noe oversett.
Rose Wilder Lane (1886-1968), som trolig er mest kjent for sin bokserie om det lille huset på prærien der hennes mor var medforfatter, og der deler av familiehistorien får en litterær form. En i stor grad individualistisk skildring av hvordan livet i det ville vesten kunne fortone seg for nybyggerfamilien Ingalls på slutten av 1800-tallet. For mange innenfor den libertarianske bevegelsen har det vært en inngang til mange av de andre større spørsmålene, spesielt for det amerikanske publikumet. TV-serien, som hadde premiere i 1974 og bygger på samme bokserie, er nok for det store publikum det som sementerte hennes forfatterskap i populærkulturen.
Den russiske innvandreren Ayn Rand (1905-1982) kom til å definere store deler av den frihetlige debatten med ”The Fountainhead” (1943), og var en av de opprinnelige pionerene som brakte tenkeren Aristoteles tilbake i den filosofiske debatten. Aristoteles, hvis popularitet nesten var utvisket innenfor den allmenne akademiske filosofiske debatten i første halvdel av 1900-tallet. Hennes senere sidespor med den såkalte objektivistiske bevegelsen ligger litt utenfor bokens tema, heldigvis.
Timothy Sandefur har skrevet en både tankevekkende og interessant skildring om amerikansk samtidshistorie. En fortelling om en samtid med mange innfallsvinkler og med en smittsom fortellerglede.
