Hva om det er urettferdig og skadelig med mer penger til studenter? Studentene har nå fått den største økning i studiestøtte på 15 år. Det er forståelig at studenter gleder seg over dette siden studenter er fattigere enn mennesker som jobber. Det er imidlertid grunn til å tenke litt dypere. Studenter er bare svært midlertidig fattige.
Studenter kommer fra hjem med både mer økonomisk og kulturell kapital enn de som ikke studerer. Studenter får også bedre lønnede jobber enn ikke-studenter når de er ferdige med studiene. Selv om det kan argumenteres med at en høyt utdannet befolkning er bedre enn en lavt utdannet befolkning, så er det liten tvil om at det foregår en netto overføring fra ikke-studenter til studenter. Eller for å si det mer tabloid. Man tar fra de fattige og gir til de rike. Det må da være urettferdig?
Dette bør man selvsagt ikke påpeke siden begrunnelsen for slik studiestøtte er at alle skal ha råd til å studere. Kritiske borgere bør spørre seg om hvor mange av de tiltak som begrunnes med hensynet til de fattige, egentlig tjener de rike?
Er det også skadelig?
En slik studiestøtte kan være skadelig av to grunner. Den ene er at det finnes en optimal mengde med studier. Det er ikke slik at jo lenger man studerer, jo bedre. Det er ikke slik at det er bedre jo flere som bruker mer tid på å studere. Selv om en høyt utdannet befolkning er bra, er det en grense for hvor mye som er klokt. Når man subsidierer noe, får man mer av det. Økte subsidier fører til mer av godet som subsidieres. Jeg er ganske sikker på at norske ungdommer studerer for mye og for lenge istedenfor å jobbe. Hvis man måler kunnskapen som en student med en master sitter igjen med etter 18 år med studier (10 + 3 + 5), så er det ikke særlig imponerende. Det er for mange studenter.
Dette er på samfunnsnivå. For den enkelte kan det selvsagt være bra å studere mye og lenge. Jeg har selv over 40 beståtte universitetseksamener. Det er imidlertid ikke bra å kunne velte kostnadene ved egen nytelse over på samfunnet og de som ikke er så velstilte. Morgendagens artikkel har for øvrig interessante betraktninger rundt det å studere.
Den andre grunnen er mer indirekte. Studenter er unge, friske og ressurssterke mennesker. Studiestøtte lærer disse, gjennom eksempelets, makt at alle egentlige trenger støtte og hjelp fra staten. Det er ikke særlig trivelig å motta penger man ikke trenger eller fortjener. Det er derimot fint å motta penger man trenger og som er bra for samfunnet. Studenter har således store personlige tilbøyeligheter til å tro på at studiestøtte – det vil si subsidier – er nødvendig og bra!
Er det bra at studenter lærer dette? Bør de ikke tvert imot lære at det er bra å klare seg selv, og at det er mulig å klare seg selv, for de aller fleste? Friske 20 år gamle mennesker bør vel ikke være en støtteberettiget gruppering.
Det er derfor viktig at studenter reflekterer mer over om studiestøtte egentlig er bra. Studier skal jo gjøre mennesker mer opplyste. Heldigvis virker det som om høyere utdanning gjør mennesker mer liberalistiske.
