Regjeringen har kommet med et forslag om krav til minst 40 prosent representasjon av begge kjønn i styrene i norske selskaper.
Forslaget, slik det foreligger for øyeblikket, omfatter større aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, stiftelser og boligbyggelag. Regjeringen skriver at de nye kravene til kjønnsbalanse «skal kombineres med en frivillig sertifiseringsordning for mangfoldsledelse.»
– For 20 år siden hadde vi 15 prosent kvinnelige styremedlemmer i aksjeselskapene, nå er det 20 prosent. Det har altså tatt hele 20 år å øke 5 prosentpoeng. Fortsetter vi i dette tempoet, kommer vi aldri i mål. Derfor trengs det mer innsats og bedre kultur for likestilling og mangfold, sier næringsminister Jan Christian Vestre.
Forslaget er en betydelig utvidelse av kvoteringsloven for ASA-styrer fra 2004, og langt flere selskaper vil dermed omfattes av 40 prosent kravet. Ifølge Vestre vil 15.000–25.000 selskaper få krav om 40 prosent av hvert kjønn i styrene, dersom forslaget blir vedtatt.
Intensjonene i forslaget er bra, men kjønnskvotering er feil virkemiddel. Studier indikerer at det ikke er diskriminering, men forskjeller mellom menn og kvinner, som er årsaken til ulik kjønnsfordeling i toppen av næringslivet. Menn jobber i snitt mer enn kvinner og de velger i større grad utdanning og yrker rettet mot næringslivet.
Det kan tenkes at kjønnsfordelingen blir likere i fremtiden, men det er ikke en statlig oppgave å diktere hvordan mennesker organiserer seg i private selskaper.
Lovforslaget ble sendt ut på høring mandag.
