Det ble for en stund siden fremmet et forslag om at inflasjonsmålet bør heves. LOs– sjeføkonom argumenterer i denne artikkelen for at målet bør økes fra 2 til 2,5 %. Han begrunner dette med hensyn til produksjon og sysselsetting. Tidligere i år har også sjeføkonom Jan Ludwig Andreassen vært ute og foreslått at inflasjonsmålet bør økes.
Det er altså blitt en debatt om selve inflasjonsmålet samtidig som vi har en skyhøy inflasjon. Det ville vært veldig uheldig om Stortinget skulle heve inflasjonsmålet nå. Det hadde gitt et kraftig signal til Norges Bank om at politikerne ikke tar inflasjonen seriøst, og Norges Bank ville da i praksis fått grønt lys til å avblåse eller kraftig sakke farten til renteøkningene.
Dersom inflasjonsmålet heves én gang, vil dette sannsynligvis bare være begynnelsen. Flere hevinger vil komme på senere tidspunkt når det er behov for det – for eksempel under økonomiske kriser. Stadige og vilkårlige hevinger av inflasjonsmålet betyr i praksis at det er satt ut av spill. Dette fordi et gitt inflasjonsmål ikke lenger vi være en garanti for at inflasjonen over tid vil holde seg under det antallet prosent som er fastsatt av samme inflasjonsmål.
Dersom inflasjonsmålet heves hver gang det er høy inflasjon, vil heller ikke Norges Bank trenge å øke rentene like mye for å få inflasjonen ned. Høyere inflasjon blir på denne måten akseptert ved at man vifter med hendene. Dersom Norges Bank ikke greier å få ned inflasjonen, vil man bare øke inflasjonsmålet. Slik kan flere hevinger av inflasjonsmålet åpne for perioder med høy inflasjon.
Inflasjonsmålet er veldig viktig og bør absolutt ikke heves. Inflasjonsmålet er det eneste som garanterer kronens verdi, siden vi forlot gullstandarden. I perioden før inflasjonsmålet ble innført og etter at gullstandarden ble opphevet , var inflasjonen som regel veldig høy. 70 – og begynnelsen av 80 -tallet er skrekkeksempler med inflasjon i størrelsesorden 5 – 10 % per år.
Det at inflasjonsmålet kan bli hevet er dessverre ikke et urealistisk scenario i nærmeste fremtid. Inflasjonsmålet kan falle eller bli hevet dersom Norges Bank ikke klarer å få ned inflasjonen etter flere rentehevinger. På sikt er det dessuten en risiko for at mer radikal pengepolitikk (slik som MMT) som vil ha mer pengetrykking får større oppslutning, og setter inflasjonsmålet i disfavør.
Et høyt rentenivå som øker rentebelastningene for husholdninger, er alltid upopulært. Norges Bank vil derfor komme under et stadig større press etter hvert som styringsrenten blir høyere. Allerede er Norges Bank under press som nevnt ovenfor. Men dersom inflasjonen ikke kommer tilstrekkelig ned, er de nødt til å fortsette rentehevingene – kanskje fra et allerede høyt nivå. Spørsmålet da blir om politikerne vil la dette skje etter hvert som at den folkelige misnøyen mot høye renter øker til nye proporsjoner.
Men hvis den folkelige misnøyen og presset blir for stort, kan Stortinget velge å la inflasjonsmålet falle. Et simpelt stortingsflertall er nemlig alt som kreves for å oppheve eller endre inflasjonsmålet. Dette vil Stortinget først gjøre ved å øke inflasjonsmålet til 2,5 % eller 3 %. Dersom Stortinget gjør dette, er ikke lenger inflasjonsmålet en garanti på fremtidig lav inflasjon, samtidig som det åpner døren for lengre perioder med høy inflasjon. Slik som på 70 – og 80– tallet.
Det er sikkert noen politikere som vil garantere at inflasjonsmålet ligger fast. Men hvilken garanti har vi for at inflasjonsmålet vil vare evig? I sin tid hadde man gullstandarden som skulle vare for alltid. Gullstandarden bli opphevet av Stortinget i 1931. Samme skjebne kan altså vente inflasjonsmålet.
