I 2011 passerte vi syv milliarder mennesker på denne planeten. Endelig har vi passert åtte milliarder mennesker. Åtte milliarder! Det er et tall det er vanskelig, om ikke umulig å forestille seg, men tenk på det slik: I løpet av tiden det tar deg å lese dette avsnittet, vokste verdens befolkning med cirka 50 mennesker. (I did the math!)
Menneskeheten vokste. Jeg liker å tenke på det som at selve menneskeheten forandrer seg. Det som utgjorde og det vi kalte for menneskeheten i går, utgjør den ikke lengre i dag. Noen dør, andre fødes, og en ny kombinasjon oppstår. Smått forandrer den seg. Litt hver eneste dag føles den gamle menneskeheten litt eldre og den nye menneskeheten litt nyere.
Befolkningantallet er ingenting å frykte. I motsetning til hva mange tror: For mye folk er ikke problemet Faktisk er det forventet at befolkningsveksten stopper opp etterhvert. For tross i at jordens befolkning vokser raskt nå, har befolkningsveksten allerede begynt å avta. Dette er noe annet enn befolkningsantall. Selv om vi blir stadig flere, blir vi stadig flere litt saktere enn vi ble stadig flere tidligere.
Til slutt faller befolkningsveksten såpass mye at det fødes færre enn det dør. Dette skjer først og fremst i vesten, samt i Kina og India, men etterhvert vil det skje andre steder også. Vi har allerede nådd toppen hva gjelder antallet barn i verden. Det betyr at det for uoverskuelig framtid aldri igjen kommer til å bli flere barn i live enn det er i per dag.
At befolkningsveksta minker, har flere årsaker. Blant annet tilgang på prevensjon og bedre utdanning. Noen land har så lave fødselstall at FN spår at de ikke ville ha vært i stand til å opprettholde den innfødte delen av befolkninga. Innvandring vil heldigvis sørge for deres vedvarende befolkningsvekst. For enkelte land er dette allerede tilfellet i dag.
