Norges Bank øker renten med bare 0,25 prosentpoeng selv om inflasjonen er skyhøy og har steget mye den siste tiden. Med en inflasjon på 6,9 % skulle man tro at det var en selvfølge at Sentralbanken i hvert fall økte renten med 0,50 prosentpoeng. Til sammenligning har sentralbanker i EU, USA og andre vestlige land økt rentene med minst 0,75 prosentpoeng hver gang for å få ned inflasjonen.
For hvordan kan en styringsrente på 2,50 % være nok for å bekjempe en inflasjon på 6,9 %? Ifølge gamle lærebøker i økonomi bør man sette styringsrenten over inflasjonen for å bekjempe denne. Da gir det i hvert fall ikke mening å ha en styringsrente som bare er en brøkdel av inflasjonen.
Norges Bank innrømmer i sin Rentebeslutning at inflasjonen har økt mer enn ventet, og at det kunne tilsi en heving på mer enn 0,25 prosentenheter. Grunnen til at de allikevel valgte å heve med 0,25 er tegn til nedkjøling av økonomien og lavere frakt – og energipriser.
Ifølge disse tallene øker fortsatt pengemengden. Med en styringsrente på 2,50 % vil pengemengden fortsatt øke. Dette fordi gjelden vil fortsette å vokse når renten er såpass lav. Gjeldsveksten er ifølge de siste tallene 5,1 % forrige år. En styringsrente på 2,50 % vil ikke få ned gjeldsveksten veldig mye. Derfor vil gjelden vokse i hvert fall med 2 – 3 % per år. Når gjelden i økonomien fortsetter å vokse, øker også pengemengden. Økt pengemengde vil bidra til høyere inflasjon.
Med andre ord er pengepolitikken med en styringsrente på 2,50 % fra et monetært perspektiv fortsatt ekspansiv siden pengemengden øker. Hvordan kan en ekspansiv pengepolitikk klare å få ned en skyhøy inflasjon på 6,9 %? Når inflasjonen er såpass høy skulle man tro at en ganske kraftig kontraktiv pengepolitikk ville være nødvendig. En kontraktiv pengepolitikk fra et monetært synspunkt ville vært en pengepolitikk som kraftig reduserer pengemengden.
Et annet poeng er at lønnsveksten ligger rundt 4 %. Lønnsveksten ventes å bli høyere enn 4 % også neste år, ifølge anslag fra SSB. Med en styringsrente på 2,50 % vil rentene på ulike lån ligge mellom 3,5 – 4 %. Det vil derfor fortsatt vær attraktivt å ta opp lån når renten er lavere enn forventet lønnsvekst de neste årene. Dette gjelder både husholdninger og bedrifter. Dessuten vil høy inflasjon føre til at arbeidstakere krever høyere lønn. Dette kan presse opp lønnsveksten i årene som kommer.
Norges Bank holder også på å sakke akterut med rentehevinger sammenlignet med sentralbanker i andre land som øker rentene langt hurtigere. Dette kan bety svakere kronekurs og mer importert inflasjon. Dette lover veldig dårlig når inflasjonen hos handelspartnerne er enda høyere enn her hjemme.
Bunnlinjen er at en styringsrente på 2,50 % ikke vil være nok for å få ned inflasjonen. Dessverre ser det ut som Norges Bank er i ferd med å avblåse renteøkningene av hensyn til økonomien og en forgjeldet husholdning. Disse hensynene vil nok fortsette å veie tungt fremover og sannsynligvis føre til at styringsrenten ikke kommer opp på et tilstrekkelig høyt nivå for å få ned inflasjonen. Det ser derfor ut til at Norges Bank kommer til å tape kampen mot inflasjonen.
