At Sverige trenger en kursendring på flere politiske områder er jo ingen nyhet, det finnes et antall områder som helt klart kommer til å måtte ses over.
Den nye regjeringen med Moderaterna (M), Kristdemokratena (KD) og Liberalerna (L) i samarbeid med SD har en diger oppgave foran seg. Det er: Helse og omsorg, klima og energi, kriminalitet, migrasjon og integrasjon, skolen, økonomisk vekst og husholdningsøkonomi. Til sammen seks områder som samarbeidspartiene skal jobbe med. I tillegg kommer den historiske NATO-innmeldingen.
Jeg ser det som et både modig og konstruktivt forsøk på å definere problemene i dagens Sverige, noe også velgerne forventer seg med det nye styret. Man trenger ikke være alt for fremsynt for å se at debatten om hvorvidt regjeringen har sveket velgerne kommer til å vare og rekke når, ikke om, regjeringen mislykkes på noen politiske områder. Åtte år med sosialdemokratisk styre, i tillegg til en pandemi, har gjort at landet er klart for både en mer nøktern retning og for et annet styre. Det gjenstår å se om regjeringen klarer å gjennomføre disse tiltakene fullt ut.
Det begynner ikke bra når det later til å være uro internt i L og det kommer påstander om svik særlig fra Stockholms-liberalerne allerede samme dag som regjeringen blir presentert. Tydeligvis er det ikke fint nok å sitte i regjeringen.
Liberalerna, hvis modus operandi er å bråke internt, har knapt blitt mindre stridslystne nå når de endelig sitter i regjeringen. Klageliberalisme har preget Liberalerna siden 1980-tallet, og det later ikke til å ikke endre seg. Samtidig ser man en tydelig og klar nedgang i støtten blant velgerne.
Men selv om andre kan mene at et parti med 4,61% oppslutning burde sitte stille i båten, vil det aldri falle i god jord hos en Liberaler. I det gamle Folkpartiet, Liberalerna, har virkeligheten aldri vært til hinder for ugjennomførbare tanker.
Om man drar deler av de kriminalpolitiske utspillene fra regjeringen til sitt ytterpunkt er det klart at man ser visse tendenser. Her er jeg overbevist om at L med sin juridiske sakkyndighet sammen med Moderaterna kan utgjøre den forskjellen som trengs.
Staten bør i dette tilfellet ta tilbake initiativet gjennom noen år med hardere virkemidler rettet mot den organiserte kriminaliteten etterfulgt av lettelser. Her trengs det ganske riktig en hel del nye reformer som kan øke tilliten til politiet og domstolene igjen.
Det er her det kommer å bli nødvendig med en justering av innvandringen til Sverige. Når det allerede pågår en forvaltningskrise av et omfang som tidligere generasjoner knapt har opplevd, trengs det forandring.
Uheldigvis har diskusjonen om vandel, dette litt alderdommelige uttrykket, blitt gjenopptatt. En diskusjon som først og fremst dreier seg om vandelen til nye landsmenn, naturligvis. Merkelig nok ikke om vandelen til samarbeidspartneren SD.
I denne saken aner man at den nye regjeringskonstellasjonen har fulgt med på Danmark og de reformene man har gjennomført der med visitasjonssoner, undertrykkende tiltak mot ungdomskriminalitet med mer. Jeg ser det som en dreining i nøktern retning også på dette plan.
Danmark har blant venstrefolket blitt sett på som Nordens mest nyliberale land, noe som jo ikke stemmer helt.
Diskusjonen har spesielt foregått på Twitter: Når enhver forandring er nasjonalsosialisme, kan jeg ane at man i visse grupperinger innenfor den politiske klassen ikke er helt klare til å gjennomføre de forandringene som trengs.
Jeg anser det som uunngåelig, noe selv Socialdemoktarerna innså i løpet av sin tid ved makten. De innså det, men gjorde ytterst lite for å endre de faktiske forhold.
Politiet, som nylig gjennomgikk en omfattende reform, har antagelig behov for å desentraliseres igjen. Reformen med en sentralisert politimyndighet har snarere gjort mer skade enn nytte for både kriminalitetsbekjempelse og politiets nasjonale arbeid.
En fornuftig reform ville være at politiet mistet retten til å godkjenne sivile våpenlisenser, der de ikke har ivaretatt sitt ansvar. Politiet burde også miste retten å utstede pass, med tanke på alle problemene de har hatt med å gjennomføre oppgavene sine, hvor de har skyldt på personalmangel og lignende.
Ingen annen myndighet kommer unna med slike bortforklaringer. Da er det bare å anerkjenne selv at det er på høy tid at noen andre enn politiet utsteder de svenske passene.
Kommer regjeringen til å klare alt den har tatt på seg med det store reformarbeidet de har foran seg? Det vil bare fremtiden vise.
