Tidsskriftet «Ideer om frihet» ble utgitt fra 1980 til 2000. Liberaleren har fått tillatelse til å publisere artiklene fra tidsskriftet slik at de blir bevart for ettertiden. Denne artikkelen er hentet fra Ideer om frihet nr 1, 1991.
Av Øystein Sørensens artikkel Liberalismens historie i Norge – noen hovedlinjer fremgår det at liberalismen ikke har noen vedvarende og sterk tradisjon i norsk historie. Dette kommer også til utrykk i mangelen på liberalistiske bøker som er trykket i Norge i denne perioden. Uten en rikholdig litteratur, vil ingen tradisjon får bred plass. Nedenunder har jeg samlet en del sakprosa av liberalistisk natur som er skrevet eller oversatt til norsk.
Bastiat, Frédéric. Beskyttelsestoldens Tildhængere hylde Kommunismen – et sendebrev fra Bastiat til Thiers. (Kria: 1880, 54ss. Oversatt av theologisk kandidat Gottlieb Winslow Tischendorf). [Protectionisme et Communisme, ?]
Bastiat, Frédéric. Betænkelige Følger af de gamle Klassikeres Dyrkelse (Andiatur et altera pars).(Kria: 1864. Oversatt og utgitt av Knut Knudsen). [?, ?]
Boetie, Etienne de la. Om den frivillige treldom. Folk går frivillig inn i trelldom; de overgir sin frihet til de styrende. Dersom folket rett og slett holdt sitt samtykke tilbake, ville markthaverne miste sin makt. Hvorfor dette frivillige slaveri? Forfatteren gjennemgår de metoder makthaverne benytter seg av for å lure befolkningen inn i frivillig slaveri. Boken er et motstykke til Machiavellis Fyrsten. (Oslo: Aschehoug, 1984, 87ss. Oversatt og med innledning av Bernt Vestre). [Le Discours de la Servitude volontaire, 1546]
Branden, Nathaniel. Selvaktelse. Nøkkelen til et bedre liv. Selvaktelse må opparbeides. Branden viser hvorledes dette kan gjøres på grunnlag av filosofien om rasjonell egeninteresse. (Oslo: Cappelen, 1989, 149 ss. Oversatt av Trygve Dyrøy). [The psychology of Self-Esteem, 1968]
Brøgger, Jan et al. Frihet og livskvalitet. (Oslo: Elingaard, 1976, 142s).
Christophersen, H. O. John Locke – En filosofis forberedelse og grunnleggelse (1632-1698). (Oslo: Gyldendal, 1932, 420ss. Finnes i engelsk utgave).
Christophersen, H. O. & Keilhau, Wilhelm. Liberalismens historie. Opptrykk av Kringkastingens radioforedrag inneholdende Christophersens Liberalismens ideologi og Keilhaus Den økonomiske og den politiske liberalisme. (Oslo: Stenersens Forlag, 1939, 131 ss).
Erhard, Ludwig. Velstand for alle. (Oslo: 1963, Dreyers Forlag, 256ss. Forord til den norske utgave av forfatteren og professor E. W. Paulson. Oversatt av Ådne Goplen.). [Wohlstand für alle, Düsseldorf, 1972]
Friedman, Milton. Velferdsstatens myter. (Oslo: Nå, 1979, 24ss). [?, ?]
Friedman, Milton & Rose. Rett til å velge. I boken, som også er grunnlag for en 6 episoders fjernsynsserie, forklarer forfatterne overbevisende hvorledes økonomien fungerer; hvordan vår frihet og velstand undergraves av den stadig voksende statsinngripen på snart alle livets områder; hvorfor velferdsstatens gode forsetter vil virke mot sin hensikt og hva som må gjøres for at det frie og åpne samfunn ikke skal bli et blaff i menneskehetens historie av nød, elendighet og undertrykkelse.(Oslo: Nå, 1980, 305ss). [Free to Choose, 1980]
Friedman, Milton & Rose. Status quo tyranniet. Forfatterne viser hvorfor politikere som ønsker å endre velferdsstaten ikke lykkes – samme hvilket politisk flagg de fører. Enhver endring stoppes av et jerntriangel bestående av de som blir begunstiget av offentlig inngripen, byråkratene som forvalter lover og forskrifter og politikere som sanker stemmer til neste valg. Løsningen ligger å å gi folket makten tilbake, enten ved å utvide fullmakten til presidenten – som velges direkte – eller ved å endre grunnloven. (Oslo: Nå, 1984. Oversatt av Gunnar Messel). [Tyranny of the Status Quo, 1983]
Friedman, Milton og Samuelson, Paul A. Regjeringens økonomiske ansvar. Monetaristen Friedman og kyenesianeren Samuelson diskuterer omfanget på statens engasjement i økonomien.(Oslo: Nå, 1980, 31ss). [Milton Friedman and Paul A. Samuelson discuss The Economic Responsibiity of Government, 1980]
Gierløff, Christian. Foregangsmenn – Streif av Norges økonomiske uavhengighetskamp. En historisk fremstilling av den økonomiske utvikling i Norge. Utviklingen blir sammenlignet med andre land og viser hvilke hindringer offentlige reguleringer opp gjennem tidene har lagt for landets foregangsmennesker. (Oslo: Gyldendal, 1933, 254ss).
Grimnes, Ole Kristian. Thoreau og vår egen tid. En biografisk fremstilling av Thoreaus liv og tekning. (Oslo: U.å. [1962], De Forente Staters Informasjonstjeneste, 19 ss. Essay som vant første premie i konkurranse arrangert av US Information Service/Norge-Amerika Foreningen i forbindelse med 100-års dagen for Thoreaus død).
Hayek, Friedrich August von. Full sysselsetning til enhver pris? (Oslo: Nå, 1979, 36ss. Oversatt av Øistein Lunde). [?, ?]
Hayek, Friedrich August von. Individet og samfunnsøkonomien. (Oslo: Elingaard, 1953 (Elingaards Håndbibliotek Nr 2). Oversatt av Eivind Flaatten). [Individualism and Economic Order, ?]
Hayek, Friedrich August von. Veien til trelldom. En offentlig intervensjon i markedet vil ikke være en stabil reform. Inngripen i markedet forvrenger prissignaler, ødelegger nødvendig informasjon for produktiv virksomhet og har en iboende tendens til ekspansjon. De utilsiktede negative konsekvenser av enhver regulering gir politske incitament til ytterligere inngripen for å rette opp situasjonen. En ond sirkel av stadig nye intervensjoner skapes, en ond sirkel som er ødeleggende for mulighetene for å skape velstand og har sin naturlige endestasjon i den totalitære stat. (Oslo: Dreyer, 1949, 266ss. Oversatt av Gunnar Chr Røed; Oslo: Elingaard, 1975, 79ss. Forkortet utg av 1949 utg). [The Road to Serfdom, 1944]
Hazlitt, Henry. Sosialøkonomi er sunn fornuft. Boken gir en udmerket og kortfattet oversikt over grunnprinsippene i det frie marked og avslører de mange myter om det saliggjørende med offentlig regulering og kontroll med den økonomiske virksomhet. (Oslo: Elingaard, 1952, 100s, (Elingaards Håndbibliotek Nr 1). Forkortet utgave. Oversatt av Kåre Willoch). [Economics in one Lesson, 1946]
Hoff, Trygve J.B. Fred og fremtid – Liberokratiets vei. (Oslo: Aschehoug, 1945, 500ss).
Hoff, Trygve J.B). Brodersen, Arvid (red). Trygve J B Hoff – Tanker og idéer. Festskrift til Trygve JB Hoff. (Oslo: Aschehoug, 1975, 229ss).
Hoff, Trygve J.B. Økonomisk kalkulasjon i socialistiske samfund. I sin doktoravhandling i økonomi viser Hoff hvorfor økonomisk kalkulasjon er en umulighet. Planøkonomien kan ikke planlegge fordi den ved avskaffelsen av prismekanismen berøves muligheten til å ta rasjonelle økonomiske valg. Ansett som en av de beste fremstillinger av debatten mellem tilhengerne av sosialistisk planøkonomi og forkjemperne for den frie kapitalisme.(Oslo: Aschehoug, 1938, 373ss. Finnes også på engelsk).
Johannes Hohlenberg. Det politiske og økonomiske liv i Norge etter okkupasjonen. Et enten eller… Forf. ser en fare i den fremherskende planøkonomi og argumenterer for et fritt marked. Han ser utviklingen av partiveldet som en hindring for at den enkeltes politiske overbevisning skal komme til uttrykk i Stortinget. Han foreslår at hver velger kan flytte sin stemme fra en valgt representant til en annen i valgperioden og at representantenes stemmer i Stortinget veies på dette grunnlag.(Oslo: Helge Erichsens Forlag, 1945, hf., 32s).
Ingersoll, Robert G. Tenk selv. (Oversatt av Bjørnstjerne Bjørnson).
Jaabæk, Søren. Den højeste Magt i Staten. (1882).
Jaabæk, Søren. Konger og Kejseres Levevis. (To hefter. 1882-1886).
Jaabæk, Søren. Varme Piller til brug mod kolde Rivninger. (1880).
Jewkes, John. I planøkonomiens skjærsild. Omtalt rosende av F. A. Hayek.(Oslo: Aschehough, 1949, 267ss. Oversatt av Cato Hambro). [Ordeal by Planning, 1948]
Johnsen, Hans Chr Garmann. Orden uten stat. Hovedskille mellem liberalismens politiske teori og dens opponenter – både på venstre- og høyre-siden – går på spørsmålet om staten har et etisk ansvar. Forf. gir en liberal kritikk av statsplanlegning med hovedvekt på Hayeks arbeider. (U.s [Kristiansand]: u.d. [1987], 163 ss. Hovedfagsoppgave i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen).
Jæger, Oscar. Den moderne Sosialøkonomis Grundlæggelse ved Adam Smith. (Oslo: 1893).
Jæger, Oscar. Sosialøkonomi. (Oslo: Tidens Tegn, 1915)
Lamennais, Robert de. For Friheden, en Troendes Ord. Krever i religionens navn folkenes suverenitet. (1880. Oversatt av Søren Jaabæk). [Les Paroles d’un croyant, 1834]
Locke, John. Borger og statsmakt. Forord ved Kåre Foss. (Oslo: Dreyer, 1947, 226ss. Oversatt av Kirsten Paus Heggdal). [Essay Concerning the True Orginal Extent and End of Civil Government, ?]
Lødrup, Hans P. Sosialisering gjennom statskupp – Forf. angriper arbeiderpartiets ønske om å gjennemføre total pris., lønns og etableringskontroll i det norske næringsliv efter den annen verdenskrig, med andre ord å fortsette krigsøkonomien efter at krigen er avsluttet. Gir et forsvar for det konstitusjonelle demokrati med rettsgarantier og en liberal økonomisk orden.(Oslo: 1952, Dreyers Forlag, 31ss).
Magnus, Morten H (red). Frihet og fremskritt – Et økonomisk systemskifte. Essaysamling som belyser et liberalistisk syn på samfunn og økonomi med artikler av Kåre Willoch, Trygve de Lange m fl. Innledning ved H. O. Christophersen. (Oslo: Dreyer, 1955, 124ss).
Mill, John Stuart. Om friheten. En av de klassiske formuleringer for det frie samfunn. (Oslo: Dreyer, 1947, 204ss. Oversatt av Åmund Hønningstad). [On Liberty, 1859]
Mises, Ludvig von. Det planlagte kaos. (Oslo: Nå, 1981, 117ss. Oversatt av Trond Ruud). [Planned Chaos, 1947]
Nossum, R.H. Fra statsdirigering til statsbankerott. Skremmende spor fra monopolenes århundreder. (Oslo: Laboremus, 1952, 160s).
Ortega y Gasset, José. Massenes opprør. (Oslo: 1935). [La Rebelión de las Masas, 1930]
Palmstrøm, H. Pensjon og samfunn. (Oslo: Studieselskapet for Samfunn og Næringsliv, 1961).
Röepke, Wilhelm. Civitas humana – et menneskeverdig samfunn. (Bergen: Johan Grieg, 1949, 184ss. Oversatt av Sigmund Hagen. Norsk utgave ved Arnljot Strømme Svendsen). [Grundfragen der gesellschafts? und Wirtschaftsreform, Zürich, 1944]
Rothbard, Murray N. Ludvig von Mises. Forfatteren beskriver Mises liv og intellektuelle arbeid som en av de mest sentrale personer i den østerrikske økonomiske skole. (Bergen: Idéer om Frihet, 1987, Skriftserie no 1, 28ss). [The Essential von Mises, ?]
Schlytter, Thomas. Frihet eller tvangsøkonomi? (Oslo: Aschehoug, 1945, 210ss).
Shenfield, Arthur. Sosialismens fiasko. (Oslo: Nå, 1981, 38ss. Oversatt av Arne Slettebøe). [The Failure of Socialism, ?]
Simon, William E. I siste liten. Boken gir et forsvar for det frie marked og det åpne samfunn basert på forfatterens erfaring som finansminister under president Ford. Forord av Milton Friedman og F.A. Hayek. (Oslo: Nå, 1980, 139ss). [A Time for Truth, 1978]
Smith, Adam. Undersøgelse om National Velstands Natur og Aarsag. (Kbh: Gyldendal, 1779. Oversatt av F. Dræbye). [An Inquiry into the Origin and Causes of the Wealth of nations, 1776].
Snoen, Jan Arild. Privatisering av kommunale tjenester. Boken gir en kortfattet oversikt over privatiseringens historie, økonomisk teori som ligger til grunn for privatisering, tallrike eksmpler på kommunal privatisering og avluttes med en gjennemgang av nødvendig strategi for å iverksette privatiseringer. (Oslo: Fremskrittspartiets Utrednings Institutt, Rapport nr. 1, 1989, 55 s).
Snoen, Jan Arild. Forurensninger og marked. Boken gir en oversikt over markedsøkonomiske virkemidler i forurensningspolitikken og diskuterer hvorleds man kan komme frem til et fornuftig forurensningsnivå. (Oslo: Fremskrittspartiets Utrednings Institutt, Rapport nr. 2, 1989, 58 s).
Snoen, Jan Arild. Privat flyplass: Et realistisk alternativ. Argumenterer for en privat utbygging og drift av ny hovedflyplass.(Oslo: Fremskrittspartiets Utrednings Institutt, Rapport nr. 3, 1989, 60 s).
Spencer, Herbert. Opdragelse. (Kria: Det Norske Aktieforlag, u.å., 247ss. Oversatt av Hans Brekke). [?, ?]
Stigler, George J. Den moderne kapitalisme – Fordeler og ulemper. Forfatteren, som i 1982 fikk nobelprisen i økonomi, beskriver fordeler og ulemper ved den moderne statsintervensjonistiske kapitalisme. Næringslivet må overbevises om at deres samlede interesse er et så fritt marked som mulig på tross av at næringslivets særinteresser vil lide ved deregulering av økonomien. Denne overbevisning er den viktigste oppgave for økonomer og intellektuelle. (Oslo: Nå, 1983, 21ss). [The Pleasures and Pains of Modern Capitalism, 1982]
Sørensen, N.J. Søren Jaabæk – En livsskildring. En kortfattet biografi over den store liberale bondeleder i det nittende århundrede. En av århundredets mest konsekvente forkjempere for klassisk liberalisme på Stortinget.(Fredrikshald: Nikolai Disens Bogtrykkeri, 1880, 96ss).
Sørensen, Øystein. Ideer om frihet. Forfatteren gjør streiftog i den klassiske liberalismen og tar derefter for seg den moderne liberalismen; Rothbard, Rand og Nozick gir grunnlag for liberalismens come-back. (Oslo: Cappelen, 1986, 116ss).
Sørensen, Øystein. Anton Martin Schweigaards politiske tekning. Boken diskuterer teorien om rettsstaten og Schweigaards særegne kombinasjon mellem utstrakt frihandel og en sterk statsmakt.(Oslo: Universitetsforlaget, 1988, 386ss)
Thon, Sverre. (1955). Frihetens samfunn eller planøkonomisk velferdsstat. Et liberalt-konservativt manifest som inviterer til en prinsipiell debatt om statens makt og størrelse. Begrenser statens oppgaver til å etablere en samfunnsmessig orden, fastslå individenes rettigheter, beskytte dem mot indre og ytre fiender, løse konflikter og trygge borgerne mot materiell nød som de selv ikke er skyld i. (Oslo: Tanum, 157ss).
Thoreau, Henry David. (U.å.). Livet i skogene. Oslo: Dreyers Forlag. [Walden, ?]
Thunem, Anne-Mette (red). Fremskrittspartiet og ideologi. Boken inneholder tre «konservative» liberalistiske artikler – Fridthjof Søgaard «Premissene i den politiske debatt» og «Rettsstaten» samt Dag Danielsen «Konservatismen» – og en radikal liberalistisk artikkel – Tor Geir Høien «Liberalismen». Redaktøren har selv skrevet «Sannhetssøken hos John Stuart Mill» og «Karl Popper og den kritiske rasjonalisme».(Oslo: Fremkritt Forlag, 1984, 90ss).
Tocqueville, Alexis de. Det Gamle Regime og revolusjonen. Tocqueville tar utgangspunkt i den franske revolusjon og gir en liberal analyse av hvorfor revolusjoner oppstår i sin alminnelighet. Han mener at tyranni ikke er tilstrekkelig for å gi en revolusjon; den kritiske periode er når det som er ille, er i ferd med å utvikle seg til det bedre. (Oslo: 1988, Aschehoug, 236ss. Efterord av professor Jens A. Christophersen). [1856]
Tocqueville, Alexis de. Om demokratiet i Amerika. I 1831 dro den franske juristen Alexis de Tocqueville på studiereise til USA. Han så farer for demokratiet, særlig i konflikten mellem likhet og frihet. Problemene som Tocqueville møtte i Amerikas 1830-år har paralleller til dagens samfunn. Generelt foreslår Tocqueville øket frihet for borgerne som løsning.(Oslo: Gyldendal, 1969, 150 ss. Innledning og utvalg ved Kåre D. Tønnesson. Oversatt av Birgit Tønnesson). [De la démocratie en Amérique, 1835-40]
Vogt, Per. Thomas Jefferson. En biografi over den store liberale statsmann og tenker. (Oslo: Tanum, 1946, 343ss.)
Vogt, L.J. Frihandelens Fremgang og Sejr i Storbritannien og Irland. (Kria: 1864).
Hentet fra Ideer om frihet nr 1, 1991.
