I virkelighetens verden er det imidlertid noe som heter knappe ressurser og alternativkostnad.
Ofte spør man mennesker om hva de ønsker. Det er interessant og et spesielt tilfelle dukker opp i Klassekampen i går der vi kan lese at 4 av 5 ønsker makspris på strøm.
Jeg har tidligere skrevet om hvor tåpelig makspris er. Her kommer et annet poeng. I spørsmålsstillinger kommer det aldri frem hva som er alternativet.
«Vil du ha en sjokolade?» gir flere som ønsker sjokolade enn «Vil du ha sjokolade eller iskrem?» Likeledes blir det færre som ønsker sjokolade hvis det kobles mot et onde slik som «Vil du ha sjokolade og bli tjukk?»
Hva skjer hvis vi setter en makspris på strøm på 2 øre, for å ta et ekstremtilfelle? Folk vil bruke for mye strøm og det vil bli tomt. Det er selvsagt så negativt at det politiske alternativet blir makspris og rasjonering.
Jeg tror ikke så mange ville ønsket makspris hvis spørsmålet var «Vil du ha makspris på strøm og rasjonering slik at du ikke kan dusje eller bade hver dag?»
Det er nemlig slik med knappe ressurser at med makspris blir det overforbruk slik at noen eller mange ikke får. Slik er verden. Man kan ikke drømme seg vekk fra virkeligheten.
Markedsløsningen på dette er øke produksjon av ressursen, innovasjon som gir nye alternativer og gjenbruk for å nevne noen muligheter.
