Helt siden jeg var ny student for lenge siden, har det vært mas om mangel på studentboliger og for høye priser. Det er fast agurk på slutten av sommeren hvert år.
I denne artikkelen skal jeg kort forklare hvorfor det er slik. Ikke ved hjelp av ideologiske kjepphester slik som at boligmarkedet er regulert, huseiere er griske og tilsvarende.
Norske universiteter ligger i byer. Det er i byer at boligprisene er høyest. Ta Universitetet i Oslo som eksempel. Flott plassert på dyr vestkant i landets hovedstad.
Hvis man legger studiestedene der det er de dyreste boligprisene og flest mennesker ønsker å bo, så er det selvsagt dyrt å bo der og få boliger tilgjengelig. Et universitet på Spydeberg ville ikke hatt det problemet.
Når du har dette utgangspunktet og svært mange studenter ønsker å bo i de mest populære delene av Oslo, så blir det enda dyrere og færre boliger tilgjengelig. Vestkanten og sentrum er betydelig dyrere enn Ammerud, Stovner eller Holmlia.
Så enkelt er det.
Jeg forstår at mange unge mennesker på vei ut i livet er litt stresset. Jeg kan berolige studentene med at det likevel løser seg hvert år for de aller fleste. Det er deilig å være student. Enjoy!