Tidsskriftet «Ideer om frihet» ble utgitt fra 1980 til 2000. Liberaleren har fått tillatelse til å publisere artiklene fra tidsskriftet slik at de blir bevart for ettertiden. Denne artikkelen er hentet fra Ideer om frihet nr 3-6, 1992.
Mitt emne er Ayn Rands innsats for det vi kaller libertarianisme eller klassisk liberalisme. Personlig foretrekker jeg begrepet individualisme, som hadde stor anvendelse i det forrige århundrede, og som bærer vidne om den grunnleggende opposisjon mot sosialisme. Som filosof vil jeg konsentrere meg om hennes filosofiske arbeider, men innledningsvis vil jeg komme med noen sosiologiske betraktninger.
Rands bøker er solgt i over 20 millioner eksemplarer. I USA har en stor del av det lesende publikum i det minste lest en av hennes romaner og hun er alment kjent. Som en frukt av oppsøkende journalistikk ble det nylig avslørt at Clarence Thomas, som er nominert til høyesterett, hadde mange av hennes bøker i sin garasje. Blandt de bøker som ble funnet verdige til omtale var – sammen med bøkene til Alexander Pope og Alexander Solzhenitsyn – Ayn Rands roman Kildens Utspring (The Fountainhead).
En kjempe for frihet
Å være en velkjent forfatter er imidlertid ikke det samme som å være en respektert forfatter. Hennes bøker blir ofte angrepet, hennes idéer latterliggjort og fordreiet. Dog fortsetter hundretusener å kjøpe hennes bøker hvert eneste år og jeg velger å tro at hennes individualistiske budskap inspirerer mange og gir grobunn for de verdier som muliggjør et fritt samfunn. Innenfor den individualistiske bevegelse er det ikke behov for gjetninger. Mange av de filosofer, økonomer, journalister og frihetsvennlige politikere jeg møter forteller at deres positive syn på økonomisk frihet er et resultat av deres lesning av Ayn Rands bøker. Når libertarianere blir spurt hvilke bøker som har hatt størst innflytelse på deres synspunkter, er Ayn Rand alltid øverst på listen. Hennes innflytelse nevnes av blandt andre Alan Greenspan, sjefen for Sentralbanken (Federal Reserve); Charles Murray, hvis Loosing Ground har hatt en avgjørende innflytelse på folks syn på velferdsstaten; Ed Crane, som har gjort Cato Institute til en av de viktigste deltagere i den politiske debatt i Washington; og mange andre.
Av alle de forfattere som har hjulpet frem og tatt del i den renessanse de individualistiske idéer har fått i de siste par tiår, er Ayn Rand blandt de fremste sammen med Milton Friedman, Ludwig von Mises og kanskje Friedrich Hayek. Jeg uttaler meg selvfølgelig om USA da jeg ikke er like godt kjent med utviklingen andre steder. Mitt innrykk er at hun i Europa er mindre kjent, men at Hayeks innflytelse der er sentral. Det som imidlertid er påtagelig er at hun er den eneste ikke-økonom i denne forsamling av betydningsfulle tenkere. Hennes innflytelse ligger i hennes filosofi og i hennes evne til å gi denne uttrykk gjennom hennes romaner. I resten av dette foredraget vil jeg konsentrere meg om hennes intellektuelle innsats for individualisme – de sentrale idéer og verdier i hennes filosofi. Disse synspunkter har gjort Ayn Rand til en mektig talsmann for individuell frihet.
Kildens utspring
La oss vende tilbake til begynnelsen av 1940-årene. De vestlige demokratier var engasjert i en verdenskrig mot totalitær fascisme samtidig som de var alliert med totalitære kommunister i Sovjetunionen. Det pågikk i vesten en utvikling i retning av en sterkere statsmakt gjennom nye sosiale forsikringsordninger og sterkere regulering av det økonomiske liv. De intellektuelle var sympatisk innstillet til sosialisme og betraktet det frie marked som en overlevning fra det nittende århundredes liberalisme.
Under disse forhold utkom to viktige bøker: Ayn Rands roman Kildens Utspring i 1943 og Friedrich Hayeks Veien til trelldom i 1944. Begge bøkene viste uvanlig mot. I sin opposisjon mot kollektivismen som var populær i det intellektuelle og kulturelle establishment, satte Hayek sitt internasjonale ry som økonom i fare. Ayn Rand som den gang var lite kjent, satte sin fremtid som forfatter i fare. Begge bøkene ble imidlertid sensasjoner og er siden blitt klassikere. Begge bøkene ble skrevet som forsvar for individualisme. Hvis vi sammenligner Kildens Utspring med Veien til trelldom, oppdager vi Rands særegne innsats.
Hayek viste at individualismen som dukket opp i renessansen og den individuelle frihet som fulgte denne idé var kilden til den kraftige oppblomstring i kunst og videnskap, teknologi og industriproduksjon. Men han forsikret sine lesere om at individualisme ikke nødvendigvis var forbundet med egoisme eller selviskhet. I dette synspunkt stilte Hayek seg på linje med den konvensjonelle oppfatning som hevdet at dyd henger sammen med altruisme og selvoppofrelse. Ayn Rand utfordret denne oppfatning. Hun fremstilte det kreative geni – i arkitekten Howard Roarks skikkelse – som et menneske som ikke bare handlet på grunnlag av egne oppfatninger og vurderinger, men også for sin egen hensikt. Hans grunnleggende mål var hans eget liv og lykke og ikke å arbeide til andres beste. «No creator was prompted by a desire to serve his brothers,» sa Roark i sin kjente forsvarstale, «for his brothers rejected the gift he offered … His vision, his strength, his courrage came from his own spirit. A man’s spirit, however, is his self … The creators were not selfless. It is the whole secret of their power – that it was self-sufficient, self-motivated, self-generated. A first cause, a fount of energy, a life force, a Prime Mover. The creator served nothing and no one. He lived for himself.»
Egoisme
Med andre ord sier Rand at egoisme er en nødvendig del av individualismen; prinsippet er at en selv er det primære mål og at man bør handle i sin egen interesse. Efter min oppfatning er Rands forsvar for egoismen hennes viktigste innsats for frihetens sak. Det er ikke tilstrekkelig å vise, som Hayek og andre har gjort, at et kollektivistisk samfunn hvor alle lever for alle ikke vil fungere. Det er ikke tilstrekkelig å vise at økonomisk frihet fremmer effektivitet og skaper velstand for alle. Alt dette er sant, men det økonomiske argument må funderes på et moralsk forsvar for individets rett til å forfølge sin egen interesse.
Drivkraften i alle revolusjoner har i stor grad vært moralsk fundert idealisme. En av hovedgrunnene til at de sosialistiske idéer raskt spredte seg i det forrige århundrede og i begynnelsen av vårt eget, var tiltrekningskraften som lå i idéen om at det var moralsk høyverdig og edelt å leve for andre. Karl Marx angrep individuelle rettigheter som et uttrykk for egoisme: «None of the supposed rights of man go beyond the egositic man, …; that is, an individual separated from the community, withdrawn into hinself, wholly preoccupied with his private interest and acting in accordance with his private caprice.» Dersom man ønsker å motarbeide sosialisme, er det denne idéen man må angripe.
Den grunnleggende verdi
I romanen Atlas Shrugged og i hennes filosofiske essays videreutviklet Ayn Rand sin originale etiske tese: Verdier skriver seg fra det faktum at et levende vesen må handle for å bevare sitt liv i en verden som stadig presenterer alternativene liv og død. Enhver organisme må sette sin egen overlevelse og sitt eget liv som den høyeste verdi. Denne grunnleggende verdi kan kun bevares ved å handle i overensstemmelse med sin natur. I motsetning til andre arter, må mennesket bevisst identifisere sine behov og oppdage hvorledes disse kan fylles i form av prinsipper for handling. Disse prinsipper utgjør en moralsk kode; en etikk. De krever at man tar i bruk bestemte dyder som rasjonalitet, integritet og produktivitet. Prinsippene kommer til anvendelse for alle mennesker fordi menneskene deler en felles natur. Det endelige mål for all menneskelig handling vil for ethvert individ være «to achieve, maintain, fullfill and enjoy that ultimate value, that end in itself, which is his own life.»
Objektivitet og harmoni
Det er viktig å understreke at Rand i sitt forsvar for egeninteresse ikke oppfattet interesser som subjektive slik som filosofen Thomas Hobbes. Individets interesser bestemmes objektivt av vår natur og den faktiske virkelighet. Av dette følger det at våre interesser kan oppdages ved fornuftens hjelp og ikke er et resultat av tilfeldige innfall. Dette synspunkt ligger til grunn for Rands oppfatning om at det ikke er grunnlag for vesentlige uoverensstemmelser mellom rasjonelle mennesker. Det er i vår egeninteresse å leve av egen produksjon og ved fredelig og frivillig handel med andre mennesker; ikke gjennom maktbruk, svindel, tyveri, tilsnikelser eller ved å kontrollere andre mennesker. Dette er et svært viktig poeng i forsvaret av frihet. Motstandere av frihet har alltid hevdet at egeninteresse leder til en Hobbesiansk alles kamp mot alle som må motarbeides med sosiale kontrolltiltak. Rands innsikt innebærer at vi ikke stilles over valget mellom å ofre andre for vår skyld eller ofre oss selv for andre. Ved å vise at et rasjonelt liv ikke krever offer fra noen av partene, etablerte hun et trygt etisk fundament for individuelle rettigheter.
La meg si dette på en annen måte. Tenkere fra Adam Smith til Mises og Hayek har vist at dersom individer får anledning til å forfølge sine egne mål, vil resultatet bli et kompleks men ordnet samfunn; som for eksempel prissystemet i et fritt marked. Det motsatte av en sentralistisk påtvunget orden er ikke kaos, men en spontan orden hvor enkeltstående handlinger gjort av millioner mennesker koordineres. Denne spontane orden oppstår som et resultat av samhandling innenfor et system definert gjennom opprettholdelsen av visse regler som for eksempel eiendomsrett og kontraktsfrihet. Forutsatt opprettholdelsen av slike regler, er resultatet økonomisk harmoni og koordinering av individuelle interesser og ikke konflikt og alles kamp mot alle. Hva med reglene for et slikt system? Ayn Rands fortjeneste ligger på dette fundamentale plan. Hun viste at det er i individets rasjonelle egeninteresse å akseptere og efterleve disse regler. På denne måten underbygger hennes etikk det økonomiske forsvar for et fritt samfunn.
Fornuften
Hittil har jeg diskutert Rands egoisme og dens betydning for de mål som settes for menneskelig handling. Imidlertid er fornuften fundamentet for menneskelig handling og hennes forsvar for fornuften er således en fortjeneste av like stor betydning. Det er grunnlaget for hennes forsvar for individuelle rettigheter og kapitalisme. Hun hevdet at fornuften er en individuell funksjon. Uansett hvor meget vi kan lære av andre, vil tankevirksomheten foregå i individets sinn. Tanken må dirigeres av individets egen vilje og opprettholdes ved egen innsats. Hver og en av oss er ansvarlig for å avgjøre hva som er sant og riktig, og handle i overensstemmelse med denne avgjørelse. Rasjonell handling er uavhengig handling og en sosial orden må tillate individet fritt å handle på grunnlag av sin egen bestemmelse uten inngripen eller regulering fra andre mennesker. Ayn Rand uttrykker det slik: «Since knowledge, thinking, and rational action are properties of the individual, since the choice to excercise his rational faculty or not depends on the individual, man’s survival requires that those who think be left free of the interference of those who don’t. Since men are neither omniscient nor infallible, they must be free to pursue their own independent course, each according to his own rational judgement. Freedom is the essential requirement of man’s mind.»
Innenfor den økonomiske handlingssfære hevder Ayn Rand her det samme argument som frimarkedsøkonomer når de påstår at planøkonomi gjør det umulig for individer å utferdige og gjennomføre sine egne individuelle planer. Hva annet er planlegning enn gjennom anvendelse av sin fornuft å velge ens mål og de handlinger som er nødvendige for å nå disse mål? Dog har Rands analyse og forsvar for fornuften større viktighet enn dette.
Epistemologi
Hun hevder det absolutte, det effektive og det storartede ved fornuftens bruk på alle områder av menneskets liv; like så meget i kunst og filosofi som i videnskap, teknologi og økonomisk virksomhet. Hun tok for seg de filosofer som forsøkte å avgrense fornuften eller å adskille fornuften fra virkeligheten og utviklet en epistemologisk teori for å besvare deres angrep. Epistemologi – den gren av filosofien som befatter seg med spørsmål om menneskelig kunnskap – er mitt spesiale og min oppfatning er at hennes teori representerer et gjennombrudd på dette område. I dag vil jeg imidlertid ta for meg de politiske konsekvenser.
Rand utfordret det tradisjonelle skille mellom kropp og sinn; det materielle og det spirituelle. I vestlig kultur er det fremdeles en tendens til å betrakte mennesket som noe mellom engel og beist. Vi uttrykker vår engleaktige side gjennom kunst og kultur og våre dyriske og materielle tilbøyeligheter gjennom jakten på velstand. Rand skar gjennom dette skille. Produksjon av alle typer – fra velstand til kunnskap og kunst – er en følge av fornuftens bruk i menneskets tjeneste. En forretningsmann som tar i bruk ny teknologi eller åpner for et nytt marked, er like så kreativ som en filosof, en kunstner eller en videnskapsmann. Rands magnum opus, Atlas Shrugged, er den eneste roman jeg kjenner til hvor helten er en forretningsmann.
Den politiske betydningen av denne oppfatningen ligger i måten hennes epistemologi forener de forskjellige argumenter for frihet. Tradisjonelt har intellektuell og kunstnerisk frihet funnet sitt forsvar i de absolutte krav til frihet individet har som tenker og skaper. Friheten fant sitt forsvar i retten til å uttrykke sine oppfatninger; selvråderetten. Økonomisk frihet ble derimot forsvart utifra argumenter om effektivitet og velstand – men andre ord utifra sine samfunnsmessige konsekvenser. Men hvis vi erkjenner at det å skape velstand krever den samme frihet som er nødvendig for å skape et kunstverk eller oppnå ny kunnskap; den samme frihet som er nødvendig for å være tro mot sine idealer; den samme frihet som er nødvendig for å utfordre tradisjonelle oppfatninger og status quo – ja da kan vi konkludere med at økonomisk frihet rettmessig hører inn under individets selvråderett og bør ha den samme beskyttelse i individets autonomi.
Altruisme
Det siste poeng jeg vil trekke frem fra Ayn Rands filosofi er et negativt poeng; hennes grundige kritikk av altruisme og andre doktriner som er uforenelige med frihet. I motsetning til Hayek og andre forsvarer for frihet, begynte Ayn Rand ikke med å forsikre sine opponenter om at deres motiver var edle. Hun hevdet tvert imot at deres motiver var like forkastelige som deres politikk. I en gripende scene fra Kildens Utspring, forteller skurken Ellswoth Toohey sine egentlige motiver i kampen for altruisme og sosialisme: Ved å fremme underdanighet; ved å gjøre mennesker små og ved å hemme deres selvrespekt; ved å preke underkastelse og latterliggjøre deres håp og vyer; ved å lære dem å leve for andre; ved å knuse deres håp om lykke; fjernet han grunnlaget for individets uavhengighet.
I Atlas Shrugged forfulgte hun sin analyse av altruismens etikk nok et steg. Hun hevder at altruismen har sitt utspring i ønsket om å unnslippe nødvendighet av rasjonell tenkning og således krevde at de mennesker som valgte å tenke og skape, måtte underlegges betryggende samfunnsmessig kontroll. De tradisjonelle etiske synspunkter som krever underkastelse, selvoppofrelse og autoritetstro er ikke et uttrykk for idealisme, men et bevis på misunnelse. Hun hevdet at sosialisme, på tross av at den er et barn av opplysningstiden og presenteres som en kritikk av religion, i bunn og grunn er en sekularisert utgave av tradisjonell religion. Ayn Rand har således gitt oss et nytt blikk på det ideologiske landskap.
Et integrert hele
Som en oppsummering av Ayn Rands innsats for frihetens etikk, vil jeg hevde at hun integrerte alle elementer av individualisme inn i et helhetlig etisk system. Aristoteles gav oss prinsippet om metafysisk individualisme; idéen om at individer er den primære enhet. Individet kommer først og samfunnet er således ikke en eksistensiell enhet eller organisme, men blott en sammenslutning av individer. De østerrikske økonomer forfulgte denne teorien og trakk konklusjoner for markedet: Metodologisk individualisme er prinsippet som viser at økonomiske fenomener oppstår på grunnlag av individuelle handlinger. John Locke gav oss prinsippet om politisk individualisme: At individet har sine rettigheter i kraft av sin natur, ikke som et resultat av politiske beslutninger. At staten er individets tjener; ikke menneskets herre. Ayn Rand integrerte disse prinsipper med to av sine egne: Etisk og kognitiv individualisme. Gjennom etisk individualisme viste hun at mennesket har rett til å fremholde sitt eget liv som den endelige verdi og retten til å forfølge sin egen lykke. Gjennom kognitiv individualisme viste hun at fornuft er en egenskap ved individet som medfører at det enkelte menneske må være fritt til å ta konsekvensene av sine egne vurderinger.
Jeg er overbevist om at dette individualistiske paradigme er avgjørende for at friheten skal ha en fremtid.
David Kelly er filosof og leder for Institute for Objectivist Studies (nå The Atlas Society). Han har utgitt en rekke bøker. Artikkelen er bygget på et foredrag hold på Libertarian Internationals konferanse i Helsingør i 1991 og oversatt av Jan Sommerfelt Pettersen.
Hentet fra Ideer om frihet nr 3-6, 1992.
