Torsdag 7. juli ble det avdekket bordellvirksomhet i en bygård i Oslo sentrum. Sexarbeiderne skal ha blitt transportert inn i til Norge via Sverige, og kom hovedsakelig fra Ukraina før krigens utbrudd.
En av hovedaktørene for bordellet er en ukrainsk kvinne i 50-årene som hevder å ha hatt et ansvar for å ivareta rettighetene til sexarbeiderne i bygården. Hun forteller også til sin forsvarer at sexarbeiderne har kommet til Norge frivillig, vel vitende om arbeidet.
Tvilsom etikk på det svarte markedet
I Norge råder det en holdning om at sexarbeid er umoralsk fordi det innebærer utnyttelse av fattige, trengende mennesker. Det bør altså være ulovlig å kjøpe sex men ikke selge, fordi selgeren gjør det i ren desperasjon for å tjene til livets opphold mens kjøperen er en gris. Dette er ikke den fulle og hele sannheten. Det finnes flere dokumenterte tilfeller av kvinner som trives med sexarbeid. Ikke alle mennesker anser kroppen sin som et hellig tempel dedikert til et bittelite knippe mennesker. Det er helt greit, for mennesker er forskjellige. De kroppslig liberale bør ikke få begrenset sine rettigheter av hensyn til kroppslig reserverte, fordi liberale lover kan medføre at noen i sisnevnte gruppe føler seg tvunget til å selge sex.
I en rekke andre europeiske land, deriblant Danmark, er det lov å både kjøpe og selge sex. I Tyskland og Nederland er i tillegg sexarbeid regulert, med etablerte bordeller som kundene kan besøke. Dette er den mest liberale formen for lovregulering, og sexarbeiderne har fordelen av rettigheter som fagorganisering.
Problemet med den norske sexkjøpsloven er at den med sitt forbud mot kjøp av sex i praksis umuliggjør lovlig sexhandel. Dette resulterer i at sexarbeid foregår i det skjulte på det svarte markedet, og sexarbeidere som eventuelt blir utsatt for urett og kontakter myndighetene vil sette søkelys på seg selv og fremtidige kunder. At sexarbeiderne personlig ikke blir straffeforfulgt hjelper ikke når innblanding fra myndighetene forstyrrer inntektsgrunnlaget. Dette kan medføre at en sexarbeider går med på ting som hen aldri vil gått med på dersom kjøp og salg var en lovlig.
Er sexarbeid automatisk menneskehandel?
Det kan av og til fremstå som at norske myndigheter ønsker å påvirke folks holdninger med sine vinklede formuleringer. På torsdagens fremstilte politiet det som at sexarbeid = menneskehandel. Dette er et vinklet syn på sexarbeid som ikke representerer en internasjonal standard.
Det er ikke godt å si om det er et bevisst forsøk fra politiets side på holdningsskapende arbeid eller om det skyldes manglende kunnskap om varierende lovgiving i verden. Det er i hvertfall ikke politiets oppgave å hermetisere gårsdagens holdninger i Norge, for kulturen er i utvikling hele tiden og folk vil endre syn på ting mens vi går gjennom tiårene. Forhåpentligvis har politiet innsett dette etter harde gnisninger i narkotikadebatten de siste par årene.
Det er svært viktig at vi som medmennesker ikke fratar sexarbeiderne verdigheten sin, men viser toleranse for at folk er forskjellige og har ulike utgangspunkt. At man ikke har sexarbeid som sitt foretrukne yrke betyr ikke automatisk at hver arbeidsdag er traumeindusere overgrep mot egne verdier. Virkeligheten er som regel nyansert, heldigvis. Både de som helt frivillig har valgt sexarbeid som yrke, og de som har valgt det grunnet en presset økonomisk situasjon med få andre muligheter skal bli hørt og møtes med verdighet.
Med mindre man har stor tro på nullvisjoner, så er det beste for sexarbeidere at de har rettigheter på samme måte som andre arbeidstakere. Det nest beste er Danmark, Spania, Finland og Storbritannia sin modell hvor både kjøp og salg av sex er lov. Der kan sexarbeiderne kontakte politiet dersom kunder blir voldelige, uten at det slår negativt ut for butikken.
Den norske modellen er i ingenmannsland og bør liberaliseres av hensyn til sexarbeidere og ellers fredlige folk som ønsker å kjøpe sex.