Flere aviser har fungert som mikrofonstativ for kristenkonservative under årets Pride-måned. Som vanlig påstår de kristenkoservative at feiringen har gått for langt, men i år påstås det også at små barn tvinges til forvirring rundt egen kjønnsidentitet fordi vi har fått en mer åpen transdebatt. Argumentasjonen er både forskrudd og hysterisk.
I NRK kan man blant annet lese om en dypt bekymret far og pastor som mener de skeive fremskrittene går for langt. Lillevold hevder han uttaler seg som far, men et raskt google-søk på nylige innlegg med innvendinger mot skeive fremskritt, omtalt som radikal kjønnsteori, viser at de fleste innleggene er forfattet av mennesker med dypt religiøst tankegods. Flere av de fremskrittsfiendtlige innleggene er blant annet å lese i de kristne avisene Dagen eller Vårt Land. Dagen har mange utilgjengelige abonnementartikler, men Lederen 16. juni hadde tittelen På tide å benytte foreldreretten om dagens seksualundervisning i norske skoler. Det er illustrerende.
Pride-måneden er bare halvveis, men stemningen begynner allerede å bli ganske militant med en konservativ part som minner litt om Trumpist-bevegelsen som vi har vært vitne til i USA. Ultrakonservative stemmer som presser seg frem og forsøker å fremstille det som at de representerer en vesentlig andel av befolkningen. Dette er effektivt i et land som USA hvor man begrenser de politiske alternativene til partier som ønsker et mer konservativt samfunn basert på kristne verdier eller et mer sosialistisk samfunn. Pest eller kolera. Heldigvis er ikke en slik todeling like relevant i Norge.
Kristenkonservative voksne som er redde for at det prates om ting, virker å være skolert til en «ute av syne, ute av sinn»-tankegang. Det skal helst prates lite om seksualitet, rus og selvmord, og noen virker da å tro at vi får et mer hetero, mindre trans, mer rusfritt og lykkeligere samfunn.
Det impliserer at det ikke er så farlig hvis mennesker brenner inne med spørsmål og følelser rundt eget utenforskap, og at regulert tilgang på informasjon er bedre for både samfunn og individ. Dette er ikke fremmede holdninger hos de kristenkonservative. Bibelen lærer sine studenter at hvis man er for sulten på kunnskap og trosser Guds ord, slik som den første kvinnen Eva var og gjorde, risikerer man Guds vrede og blir kastet ut av paradis.
Det mest irriterende med kristenkonservatismen er ikke det alternative livssynet og/eller personlig moral. Det er hvordan flere av kristenkonservatismens følgere er frekke opportunister som både skyver uskyldige og sårbare barn foran seg i forsøket på å få religiøse gjennomslag i samfunnsdebatten. De forsøker seg i tillegg på sekulære argumenter mot skeive fremskritt for å tekkes hedningene. Dette på tross av at det kristne grunnsynet er helt elementært for hvordan disse ser på kjønn og hvorvidt transkjønnethet med operasjoner og hormonbehandling bør aksepteres.
Min grunnholdning er at folk har rett på informasjon og kunnskap, selv kunnskap som vi personlig finner forskrudd og pervertert. Sensur er svært alvorlig og risikerer å bremse samfunnets utvikling. Hva barn og voksne velger å bruke informasjon til er opp til dem så lenge det er i tråd med loven.
Flere aktive kristenkonservative debattanter påstår at foreninger som kjemper de skeives sak forsøker å tvinge en alternativ livsstil på andre. Varsellampa bør gå når man leser slike tilsynelatende absurde påstander, for hvem skulle egentlig ha interesse av å hjernevaske et barn til å tro at de er motsatt kjønn av det de egentlig er eller identifiserer seg som?
Etter å ha lest både utallige kommentarfelt og avisinnlegg om Pride-relaterte temaer, med kjønnsidentitet som det mest diskuterte temaet, så slår det meg at de mest ivrige debattantene er frustrerte foreldre med et kristent grunnsyn. Personlig ville jeg nok bekymret meg mer over de kristne sine barns rett til å kunne leve ut den de er, enn skolene som anklages for å komme med transkjønn-propaganda.
Med dette ønsker jeg alle en lykkelig og festrik Pride-måned, med individualisme, menneskeverd og toleranse som kjerneverdier.
