For 50 år siden ble fem menn arrestert for å ha brutt seg inn i Demokratenes hovedkvarter i Washington. Konsekvensen ble at Richard Nixon ble den eneste amerikanske president som har måttet trekke seg.
Watergate-skandalen er oppkalt efter Watergate-bygget i Washington D.C. Der lå Demokratenes hovedkvarter. Komiteen for gjenvalg av Richard Nixon ville spionere på Demokratene ved å montere ulovlig avlyttingsutstyr. De som skulle gjøre jobben ble oppdaget og arrestert. Det ble starten på en lang opprulling av deres forbindelse helt opp til presidentens nærmeste medarbeidere, helt inn i Det Hvite Hus.
Richard Nixon var Eisenhowers visepresident fra 1953 – 1961, men tapte presidentvalget i 1960 knapt mot John F. Kennedy. I 1968 vant han presidentvalget mot Hubert Humphrey, som hadde vært Johnsons visepresident fra 1965 – 1969.
Watergate-saken er unik på mange måter. En president misbruker makten sin ved å bruke ulovlige metoder for å få ut informasjon om motstanderen. To iherdige journalister, Woodward og Bernstein, graver i saken i måneder og år for å få frem sannheten, og et politisk miljø som på tvers av partiene efterhvert blir enige om å sette ned foten for presidents maktmisbruk og dekkoperasjon.
Modige journalister og en fri presse, folkevalgte med integritet i kongressen, og et uavhengig rettssystem tvang frem Richard Nixons avgang som president. Den første og eneste i USAs historie som har måttet trekke seg midt i en valgperiode.
Nixons opprinnelige visepresident Spiro Agnew hadde trukket seg allerede i oktober 1973, pga mistanker om korrupsjon. Gerald Ford er dermed den eneste i USAs historie som har blitt både vispresident og president uten å ha stått på noen stemmeseddel. Han rykket opp da Nixon trakk seg, og noe av det første Ford gjorde som president var å benåde Nixon. Nixon ble dermed ikke avsatt gjennom dom i riksrett, og stod aldri rettslig til ansvar for hverken maktmisbruk eller ulovlighetene Watergate-saken inneholdt.
Innbruddet og arrestasjonen skjedde 17. juni 1972. Richard Nixon ble gjenvalgt som president i november samme år, og han trakk seg ikke som president før 9. august 1974, altså godt inne i sin andre presidentperiode. Grunnen til at han trakk seg var at han risikerte en riksrettssak, tiltalt for å ha forhindret rettferdighet, misbruk av makt og forakt for Kongressen.
Watergate-saken er som en kriminalfortelling. Den inneholder sånn omtrent alt man kan tenke seg (og ikke tenke seg) av elementer. Det var ikke ett bevis eller ett vitne som avgjorde saken, men et møysommelig puslespill som ble lagt av den informasjonen som ble samlet inn. Woodward, Bernstein og Washington Post gjorde jobben i kraftig motbakke. Både journalistene og avisen ble truet, presset og mistenkeliggjort. Andre medieorganer mente avisen var på villspor.
For 50 år siden sørget fri presse og maktdelingen nedfelt i USAs grunnlov for å felle en president. Ville det samme vært mulig i dag? Det er all grunn til å stille seg spørsmålet. Donald Trump har to ganger blitt stilt for riksrett, og blitt frikjent. Til tross for at han tapte valget holder han sitt parti i et jerngrep, og knapt noen av hans partifeller tør ta et oppgjør med løgnene hans. I disse dager holdes det høringer i Kongressen for å avdekke mer av hva som foregikk bak kulissene i forbindelse med stormingen av Kongressen 6. januar i fjor.
Som tilhenger av et fritt samfunn, der makten skal være delt og balansert, der det skal være mulig å kikke makthaverne i kortene for å unngå både korrupsjon og maktmisbruk bør man jo ha tro på at det ville være mulig nå å oppdage og ta et oppgjør med maktmisbruk. Men jeg er sannelig ikke sikker. Den ideologiske polariseringen i det amerikanske samfunnet gjør at objektivitet, uavhengighet og sannhet blir ofret til fordel for ideologisk tilhørighet. Det lover ikke godt, dersom noen på nytt skulle forsøke å misbruke makten sin på samme måte. Når det sås mistillit til demokratiets institusjoner og prosesser kan det medføre at andre samfunnssystemer kommer isteden.
