Stemmerettsalderen er et tema som fra tid til annen kommer opp i samfunnsdebatten.
Mitt forslag om å heve stemmerettsalderen provoserer noen, herunder adjunkt Knut-Eirik Baade.
Den kriminelle og den seksuelle lavalder blir ofte brukt som argumenter for å senke stemmerettsalderen. Da kunne man argumentert videre for at den burde senkes ytterligere, for en tiåring bestemmes over ved at han må ha verge/formynder og dermed burde hatt stemmerett. Det kan bli absurd. Løsningen er tydeligvis for noen ikke å ha noen aldersgrense i det hele tatt (men subsidiært å gå inn for stemmerett for 16- og 17- åringer). Da slipper man åpenbart unna problemet at det ikke finnes noen optimal aldersgrense.
At vi ikke kan sende folk i krigen uten å la dem ha stemmerett, er et poeng som ofte blir hevdet i debatten om stemmerett. Det er interessant, og jeg ser forsåvidt poenget.
Men: Vi står foran en stor beslutning om å sende folk ut på slagmarken for å slaktes, bruke dem som kanonføde. Det kan vi visstnok ikke gjøre uten å gi dem den lille andelen i folkesuverenen som stemmeretten deres representerer. Men hvis vi gir dem den lille, mikroskopiske andelen i statsmakten, ja, da kan vi sende dem til slakt. Noe tilsvarende gjelder med skatteargumentet. Det skal liksom være greit å frata folk både 50, 60, 70 prosent og kanskje enda mer av det de tjener, bare de får den ene mikroskopiske andelen av statsmakten.
Det er forsåvidt riktig at mange voksne heller ikke er spesielt egnet til å bruke stemmeretten. Det er et svakt argument for å ha lav stemmerettsalder, men det er et godt argument for å revurdere almen stemmerett.
La oss nedsette et offentlig utvalg som nettopp revurderer stemmerett til gud og hvermann.
