Jeg er ikke særlig interessert i våpen og våpenlovgivning. De siste dagene har det imidlertid skjedd tre ting som gjør at jeg ble inspirert til å skrive litt om det likevel. Det var et sitat av Lysander Spooner for et par dager siden, en ny skolemassakre i USA og en ironisk kommentar om at vi ikke bør diskutere våpen nå. Jeg advarer om at denne kommentaren inneholder få bastante påstander, men flere spørsmål som man bør tenke over før man har sterke meninger om våpenlover.
Lysander Spooner er den viktigste individualistiske anarkisten på 1800-tallet og prøvde blant annet å bekjempe det amerikanske monopolet på postlevering (som er nok et eksempel på at det aldri var et fritt og uregulert marked i USA). Jeg har ikke funnet noen sikker kilde på at sitatet faktisk er fra Spooner, men poenget er godt likevel. Sitatet er som følger :
«To ban guns because criminals use them is to tell the law abiding that their rights and liberties depend not on their own conduct, but on the conduct of the guilty and the lawless.»
Sitatet får frem et veldig godt poeng. Man bør ikke straffe uskyldige mennesker på grunn av kjeltringers kriminelle handlinger. Jeg hadde dette i bakhodet da jeg fikk nyheten 19 barn og to voksne drept i skoleskyting i Texas. Det er få ting som er så grusomt som barn som blir drept. Foreldre treffes nok ekstra hardt av slike nyheter, og det tror jeg vi lærere også gjør. Det er forståelig at folk stiller spørsmålet «Blir det aldri nok?» og mener det er «uforståelig at amerikanske politikere ikke bare setter ned foten og strammer inn våpenlovene».
Men er det så enkelt?
Våpenlover, innvandring og uskyldige mennesker
Det finnes mange tilfeller der unge menn (for det er vel nesten alltid unge menn?) tar et våpen og dreper en rekke mennesker. Hvis vi hindrer disse mennenes tilgang til våpen, så blir vi kvitt disse massakrene. Det er løsningen på problemet! Tanken er besnærende, men den kan problematiseres.
La oss bevege oss over til et høyreekstremt miljø der man er redd for kriminelle utlendinger. De stiller spørsmålet «Blir det aldri nok?» hver gang en innvandrer med mørk hudfarge eller muslimsk tro begår en kriminell handling og mener det er «uforståelig at norske politikere ikke bare setter ned foten og strammer inn innvandringspolitikken». Tanken er at hvis vi hindrer disse mennene tilgang til landet, så blir vi kvitt kriminaliteten.
Tankegangen er lik, og den har et viktig felleselement. Fordi noen medlemmer i en gruppe, enten det er menn med våpen eller innvandrere, gjør noe galt, så kan man innskrenke friheten til hele gruppen. Tryggheten til samfunnet som helhet er viktigere enn hensynet til menneskers individuelle rettigheter. Jeg har tidligere skrevet kommentaren «Er du ansvarlig for andre menneskers kriminalitet?» der jeg skriver hva jeg mener om dette.
Det er svært mange mennesker som har våpen, bruker dem til nytte (jakt) og glede (konkurranser) uten å gjøre noe galt. De aller fleste med våpen gjør intet krenkende mot andre mennesker. Skal disse få begrenset sin frihet på grunn av handlingene til kriminelle? De fleste av oss er medlem i en gruppe som har noen kriminelle individer. Kanskje er noen drepte i skoleskytinger «prisen» man bør betale for friheten til å eie våpen? Spørsmålet kan syn synes meningsløst, men i USA var «prisen» for bilkjøring 42 000 drepte i 2021. Idealet om nullrisiko skaper neppe det samfunnet vi ønsker.
Jeg reagerer på at man bare går inn for dette uten å vurdere de prinsipielle sidene nøye og at man i liten grad tenker skikkelig over om en lovgivning får de ønskede resultater. Det er en tendens til ønske seg en enkel og moralsk høyverdig løsning, uavhengig av om den virker eller ikke. Det er viktig å gjøre eller mene noe. Gjerne med moralsk indignasjon overfor dem som er uenige eller tviler. Dette bringer meg over til at man bør være spesielt på vakt for frihetsinnskrenkelser i kritiske situasjoner.
Man skal være forsiktig når tragedier inntreffer
Kommentaren om at man ikke bør diskutere våpenlovgivning nå, gjorde meg litt oppbrakt. Jeg tenkte det var en klok tanke inntil jeg skjønte at det var ironi. Enkelthendelser har en tendens til å blokkere tanken om hva som er viktige prinsipper og i den langsiktige interessen til et samfunn. Det er svært mange handlinger, lover og reguleringer som har uforutsette konsekvenser.
Det er selvsagt situasjoner der man må handle med en gang. For eksempel dersom landet blir angrepet eller dersom en epidemi plutselig dukker opp, så må man vise handlekraft. Det er imidlertid ikke tiden for varige endringer. Disse bør vurderes i ro og mak når man har fått tenkt seg om. Det er klokt.
For spørsmålet om våpenlovgivning er ikke nødvendigvis så enkelt som man tror. Det er ikke slik at siden enkle konservative er mot slike lover fordi de liker skytevåpnene sine, så er det en selvfølge at stram våpenlovgivning er klokt. Selv om jeg mistenker at mange har en slik ryggmargrefleks.
Det er ikke slik at unge menn begår massakrer bare fordi våpenlovene er for liberale. Det er mer komplekst enn som så. Det kan også være andre sider ved det amerikanske samfunnet som får slike hendelser til å inntreffe der, og ikke i andre land som også har liberale våpenlover. Kultur og holdninger og sinne og utenforskap kan jo spille en rolle.
Det er på sin plass å sitere H. L. Mencken: «For every complex problem there is an answer that is clear, simple, and wrong.»
Noen interessante spørsmål
Jeg leste en gang om et interessant eksperiment der folk på venstresiden i USA som er tilhengere av strengere våpenlover, og folk på høyresiden som er mot strengere våpenlover, ble presentert for hvert sitt sett med statistikk der effekten av strengere våpenlover ble presentert. Tallene var manipulert slik at hver gruppe ble presentert med statistikk som gikk mot det de selv mente. Hvordan ville de tolke dataene? Det visste seg at begge grupper tolket tallene til støtte for sitt syn, selv om det var feil.
Det mest interessante var at når man delte de to gruppene inn i to deler, de med lav og høy utdanning, viste det seg at de med høy utdanning (og som i høyere grad skulle forstått statistikken), i enda større grad tolket tallene feilaktig til sin fordel, sammenlignet med dem med lav utdanning.
Grunnen til at jeg skriver dette er for å gi en advarsel om å ikke være for skråsikker på at man har rett. Våpenpolitikk i USA er politisk betent og man bør ikke ta tall og fakta for gitt, men tvert imot ta det aller meste med en klype salt. Eller ti!
La meg presentere fire motforestillinger som jeg har fanget opp gjennom årene mot strengere våpenlover i USA. Jeg vurderer ikke om de er korrekte eller ikke. Påstandene kan være ukorrekte. Poenget er at de er interessante og bør tenkes over.
Det første handler om diskriminering av utsatte grupper. Påstanden er at ønske om våpenlover først skjøt fart da fargede krevde sin rett til å eie våpen for å beskytte seg og sine rettigheter mot hvite rasister. Det generelle poenget her er at det alltid er flertallet eller myndighetene som definerer hvem som skal beskyttes på hvilken måte. Deres monopol på politimyndighet gjør en ubevæpnet befolkning avhengig av statens beskyttelse, og denne rammer skjevt.
Det andre poenget er at våpen er bra for å beskytte seg mot kriminalitet og overgrep, både fra private og fra myndighetene. Tenk bare på kravene om at man må gi våpen til Ukraina. En avvæpnet befolkning, eller land, ligger åpen for tyranner. Monopoler er risikofylt, også når det gjelder tilgang til våpen.
Den tredje påstanden er at det er mer massakrer og kriminalitet i stater i USA som har strenge våpenlover enn i stater uten slike begrensninger på folks rett til å eie og bære våpen. Hvis man plukker enkelteksempler, så kan man selvsagt finne massakrer i begge typer stater. Noe selvsagt folk gjør. Texas har vel ikke særlig strenge våpenlover, noe som sikkert vil bli brukt som argument i denne saken.
For det fjerde hevdes det at mange massakrer blir hindret eller blir mindre alvorlige fordi væpnede innbyggere griper inn. Dette skaper imidlertid ikke store overskrifter siden det jo ikke er en like stor nyhet som en massakre. I samme slengen påpekes det at de fleste massakrer skjer på skoler som jo er våpenfrie soner.
Dersom man er interessert i et reflektert og kunnskapsrikt syn på våpenlovgivning, bør man bruke litt tid på de fire punktene. Personlig er jeg ikke interessert nok i våpen og våpenlover til å prioritere dette saksområdet. Det skyldes i hovedsak at det er en svært amerikanisert debatt, og jeg lever i Norge. Vi har imidlertid hatt episoder her også, med høyreekstreme, men jeg tror de i liten grad skyldes norske våpenlover. I Norge er våpendebatter ganske perifere og for spesielt interesserte.
Jeg har ingenting i mot at folk driver med jakt og konkurranseskyting. Jeg ønsker meg imidlertid ikke et samfunn der de fleste menneskene er bevæpnet, så kampen for retten til å eie og bære våpen har jeg ingen planer om å delta i.
