En del av det å vokse opp er å lære seg å godta at vi ikke får til alt vi tar i. Det er normalt å feile, og det er normalt å ha styrker og svakheter. Hvorfor skal vi da blåse opp en svakhet i matematikkfaget til episke proporsjoner? Vi burde aldri oppfordre elever til å sikte seg inn mot 1 eller 2 i karakter i noe fag, men hvis det er det som er resultatet etter å ha gjort en ærlig innsats er det faktisk helt greit. Da har en i det minste prøvd.
Matematikken gjør skolen til et mareritt for mange elever skriver Tore Sværen i Stavanger Aftenblad. Jeg sliter litt med å se hvor Tore Sværen egentlig vil med innlegget sitt. Er det å snakke ned viktigheten av matematikkfaget for å trøste de som ikke oppnår gode resultater? Det håper jeg inderlig ikke. Ved siden av norskfaget, er dette sannsynligvis det viktigste faget av dem alle. I matematikktimene trener vi opp vår logiske sans og evne til abstrakt tenkning. Det finnes elementer av dette i andre fag, men dette er selve fundamentet i matematikkfaget.
Sværen har helt rett i at matematikkfaget er svært hierarkisk av natur, og virkelig skiller klinten fra hveten. Det er et ugreit fag å bli hengende etter i. At skolen insisterer på å dytte elever inn i matematikkfaglig stoff de ikke har forutsetninger for å beherske, er håpløst. Det er konsekvensen av at alt skal være likt for alle. Hvis en elev i 7. trinn ligger tre år bak sine klassekamerater, så bør eleven sitte der med boken for 4. trinn i stedet for å bla i noe som fremstår som gresk!
Problemet her er ikke bare tempoet. Barn har en lei tendens til å sammenligne seg med andre barn. Vi kan gjerne tilby tilpasset opplæring og la noen få et enklere pensum tidlig i skoleløpet, men barna vet fortsatt godt at det er andre som er langt bedre enn dem selv. Det er bare å se til videregående. Du finner få elever som har såkalt “praktisk” matematikk som føler seg gode i faget. Selv om de skulle få fire eller fem i karakter. Hvorfor? Fordi den teoretiske retningen har et langt høyere faglig nivå, og er der de ville gått om de hadde fagkunnskapen i orden.
Vi kan sikkert lage et opplegg for de som sliter aller mest, hvor målet er å komme seg opp på 7. trinnsnivå etter videregående. At dette skulle redde en form for mindreverdighet- eller skoletaperfølelse for disse elevene, er det dog ikke grunnlag for å påstå. Når en slik elev sitter der i 7. trinn og jobber med pensum som tilsvarer 4. trinn, er ikke denne eleven spesielt høy i hatten – selv om det er et riktig nivå ut fra det eleven behersker. Hvis nederlagsfølelse forplanter seg, vil det skje også med denne modellen. Den eneste måten er å få eleven til å tenke på seg og sin progresjon, og blåse i de andre. Det er nok lettere sagt enn gjort!
Vi kan heller ikke i praksis fjerne karakterene 1 og 2. Noe blir “de dårligste karakterene”, uansett hvordan vi legger skalaen. De laveste karakterene er der for å bli brukt, ikke for å være til pynt. Vi vil forvente at noen får E og F på universitetet, selv om det ligger aldri så mange timer på lesesalen bak resulatet. Noen blir skuffet – spesielt når det viktigste er å ikke tape mot de andre, men sånn er det bare. Å tolke dette som om man er ‘skikkelig dårlig’ er en destruktiv holdning som vi bør unngå, hvor det høres ut som vurderingen går på personen og ikke besvarelsen i seg selv. Det er svært uheldig.
Forøvrig bør ikke skolen være en arena hvor elevene får til alt. Det virker ofte som at vi skal være livredde for at barn opplever et nederlag eller tre. Dette skaper helt urealistiske forventninger til livet ellers. Å lære seg å akseptere å ikke få til noe er en viktig del av allmenndannelsen, og mangelen på nederlag i skolen er faktisk et problem for evnerike barn slik skolen er lagt opp i dag. Det er sunt å feile, men det skal ikke skje hele tiden. Da gjør vi noe galt!
Det er fint å sette ord på problemet, men noen løsning har vi altså ikke. Vi kan tilpasse opplæringen til vi blir grønne, men de som strever på skolen vil uansett være smertelig klar over at de presterer merkbart lavere enn sine jevnaldrende. Det gjelder uavhengig av om karakteren 1 kom i matematikk, norsk eller kroppsøving.
