Russlands militære angrep på Ukraina har skapt en kjedereaksjon som også får følger i Norden. Sverige gir slipp på en nøytralitet som har vart siden 1814, mens Finland har vært nøytrale siden landet ble selvstendig i 1918.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norden har vært stabil over en nokså lang tidsperiode i europeisk sammenheng. Nå er det altså slutt. Sverige har klart å bevare sin nøytralitet gjennom to verdenskriger og den kalde krigen, mens Finland har klart å holde den store naboen i øst på en vennlig armlengdes avstand.
Sverige holdt på å gå under som stat i 1809
Da Finland ble tapt til Russland i 1808. Gustav IV ble avsatt og hans gamle og avfeldige onkel Carl XIII ble hentet tilbake på tronen. Sverige var omringet av Napoleons allierte, men da tronfølgeren Christian August brått døde måtte svenskene se seg om efter en ny tronfølger. Det ble den franske marskalken Jean Bernadotte. Svenskene tenkte kanskje at det ville blidgjøre Napoleon, for han hadde jo plassert familie og fremtredende offiserer på troner over hele Europa. Bernadotte hadde andre planer. Under navnet Carl Johan bygget han en allianse mot Napoleon, med Russland, Storbritannia og efterhvert Østerrike. Belønningen ble Norge, som Danmark mistet som følge av å være på den tapende siden (altså Napoleons). Carl Johan valgte å holde sitt nye rike utenfor alle konflikter på det europeiske kontinentet.
Et fredelig hjørne gjennom første verdenskrig
Napoleonskrigene skapte dramatiske endringer i Norden. Unionen mellom Danmark og Norge som hadde bestått i over 400 år ble oppløst. Unionen dekket det som i dag er Danmark (inkludert Grønland og Færøyene), Norge, og Island. Sverige hadde styrt det som i dag er Finland i flere hundre år, men ofte i konflikt med Russland (og landets forløpere).
Det gikk omtrent 100 år før det kom dramatiske endringer. Selv ikke danskenes krig om kontrollen over Slesvig-Holstein endret noe på Sveriges nøytralitet. Unionen mellom Norge og Sverige ble fredelig oppløst i 1905. Revolusjonen i Russland i 1917 førte til at Finland erklærte seg selvstendig. Samtidig som Finland ble de baltiske landene Estland, Latvia og Litauen selvstendige. Sverige, Danmark og Norge klarte å holde seg nøytrale gjennom første verdenskrig.
Andre verdenskrig drepte nøytraliteten
Andre verdenskrig førte til dramatiske endringer i Norden. Danmark og Norge ble angrepet av Tyskland 09. april 1940, og forble okkupert til andre verdenskrig var slutt i Europa 08. mai 1945. Samtidig fikk den tysk-sovjetiske ikkeangrepsavtalen fra 1939 alvorlige konsekvenser: Polen, Finland og de tre baltiske landene ble definert inn i Nazi-Tysklands og Sovjetunionens interessesfære. Finland, Estland og Latvia samt deler av Polen skulle tilfalle Sovjetunionen, mens Litauen og vestlige deler av Polen skulle tilfalle Tyskland. Avtalen ble opptakten til andre verdenskrig. 01. september ble Polen angrepet. 30.november angrep Sovjetunionen Finland. De baltiske landene ble påtvunget såkalte vennskapsavtaler før de ble okkupert sommeren 1940. Efter andre verdenskrig ble de inkorporert i Sovjetunionen. Okkupasjonen varte helt til 1990.
Da Nazi-Tyskland kapitulerte i 1945 ble Norge og Danmark igjen selvstendige, og også Island ble selvstendig. Sovjetunionen hadde ikke klart å erobre Finland, men de baltiske landene forble som nevnt okkupert.
Andre verdenskrig gikk nokså raskt over i en såkalt kald krig. En rekke provokasjoner og overgrep fra Sovjetunionen førte til at den vestlige forsvarsalliansen NATO ble opprettet i 1949. Danmark og Norge ble medlemmer, og oppgav dermed den nøytralitetslinjen landene hadde holdt på. Også Island gikk med i NATO. Finland ble mer eller mindre tvunget til å inngå en vennskapsavtale med Sovjetunionen. Sverige forble nøytralt. Det ble sagt at kampen om norsk medlemskap i NATO var en kamp om statsminister Einar Gerhardsens sjel. Han hadde sterke følelser for Sovjetunionen, men hva gjorde at han snudde? Det er godt skildret i boken Gerhardsens valg.
Ustabiliteten i Sovjetunionen på slutten av Gorbatsjovs regjeringstid førte til at de baltiske landene gjenvant sin selvstendighet, nesten 50 år efter at andre verdenskrig var slutt. I tillegg fikk de landene som Sovjetunionen hadde påtvunget et udemokratisk styresett muligheten til selv å bestemme sin utenriks- og forsvarspolitikk. I løpet av få år var både de baltiske landene og de tidligere medlemmene av Warszawapakten (den Sovjet-dominerte militæralliansen) medlemmer av både NATO og EU.
Historisk linjeskifte
Russlands angrep på et selvstendig og demokratisk land har skapt ny dynamikk i Norden. Sverige og Finland søkte i dag om medlemskap i NATO. Begge har siden 1995 vært medlemmer av EU. Behovet for å knytte seg til en forsvarsallianse der et angrep på et medlemsland anses som et angrep på alle har blitt åpenbart. Både NATO og EU består av demokratier. At Russland ikke er et demokrati, er åpenbart. Vladimir Putins begrunnelse for angrepet på Ukraina viser at Russland ser seg selv som en videreføring av de stormaktsambisjonene både Tsar-Russland og Sovjetunionen hadde. Som vist over har Sverige og Finland flere hundre år gamle erfaringer med disse ambisjonene. Angrepet på Ukraina viser at Russland er en upålitelig og ustabil nabo, som det er liten grunn til å stole på. Frie og selvstendige land må selv få bestemme sin utenriks- og forsvarspolitikk, men den finske presidenten pekte på én person som ansvarlig for at Finland og Sverige gir opp å være nøytrale; Vladimir Putin, president i Russland.
Norge og Danmark håper at Finland og Sverige raskt kan bli medlemmer, men Tyrkia setter sin egen kamp mot kurderne foran hensynet til fred, sikkerhet og demokrati i Europa. En prosess hvor alle 30 medlemsland skal godkjenne de nye medlemmene kan ta et halvt års tid. I mellomtiden vil Russland så splid i NATO (tenk Ungarn og Tyrkia), og drive cyberkrig og andre former for provokasjon mot Sverige og Finland. Spenningen i Europa vil vedvare gjennom hele 2022, uavhengig av den pågående krigen i Ukraina.
