Regjeringen har en tendens til å dele ut penger til mennesker som ikke bør få dem. Bøndene er en slik gruppe.
Staten tilbyr bøndene over 10 milliarder, men de vil likevel ha nesten 3 milliarder mer. 3000 kr fra hver av oss skattebetalere er ikke nok, de vil ha en tusenlapp til. For alt staten tilbyr kommer i siste instans fra dem som arbeider og betaler sin skatt uten glede.
Det kan synes litt rart å hevde at bøndene som ikke bør få noen lønnsøkning i år, mens andre får mer penger. De er jo ikke noe verre mennesker eller latere enn oss andre. Det handler om et systemproblem. Bøndene har med sine organisasjoner solgt seg til staten, og det bør de betale prisen for, ikke belønnes for.
Matvarer og andre landbruksprodukter bør produseres fritt og selges på det åpne marked, uten særskilt beskyttelse for norske produsenter. Vi har i dag et matmarked, og selv om det ikke er perfekt, så skiller det seg klart fra de tomme butikkhyllene som skikkelig planøkonomi gir. I et slikt marked så bør man leve av det man produserer, og klarer man ikke dette, så bør man finne seg et nytt arbeid.
Det er så enkelt. Hvis man klarer å produsere like mye og bedre produkter til en billigere pris hos andre enn norske bønder, så bør andre enn norske bønder produsere maten. De norske bøndene som klarer seg i konkurransen, bør selvsagt fortsette sin drift.
Mange vil sikkert spørre seg hva som vil skje med de bøndene som mister jobben, som om dette er et problem. Det er det ikke. Selvsagt så er det kortsiktige kostnader når en arbeidsplass forsvinner, men dette er derimot noe positivt hvis man hever blikket. De menneskelige ressursene som frigjøres, kan brukes på en bedre måte. Hvis man kan lage like mye mat med 30 000 bønder som med de 40 000 Norge har i dag, så er det jo slik at de 10 000 faktisk bare kaster bort sin tid. Det er som å være sysselsatt med å øse vann opp av Oslofjorden.
Det som et bærekraftig og lønnsomt landbruk trenger, er å frigjøre seg både fra statlige subsidier og offentlige reguleringer. Vi andre må innse at våre matprodusenter kommer fra hele verden, ikke bare fra grisgrendte strøk i Norge. Det er fint å handle bedre og billigere produkter produsert i andre land.
