Muslimene feirer id al-fitr, avslutningen på fastemåneden ramadan. VG skriver fint om feiringen under overskriften Feirer id med hele familien. Det er flott at man har fått en ny høytid full av fest og glede.
Jeg elsker mangfold. Det at mennesker er ulike, med forskjellige bakgrunner, interesser og trossystemer gjør verden mer fargerik og spennende. Det gir oss rett og slett mer valgfrihet og større muligheter til å oppleve nye og spennende ting. Til å finne glede i livet, på våre egne måter. Dette gjelder også religiøst mangfold og deres festligheter.
Personlig er jeg hardcore ateist. Jeg er imidlertid ikke bare tilhenger av full trosfrihet, men gleder meg over at mennesker grubler over livets mening og andre spørsmål og kan komme med sine egne svar. Selv om jeg ikke deler disse, noe jeg sjelden gjør. Jeg tilhører ikke de ateistene som har mislikt kristendommen, og jeg tilhører ikke de ateistene som misliker islam.
«Mennesker trenger brød og sirkus» er et gammelt ordtak. De trenger de grunnleggende behovene dekket, men de trenger også noe mer i livet. En fest, en god samtale, underholdning, samhold, fellesskap. 1. mai er en slik festdag. Julaften er en slik festdag. Id al-fitr er det samme.
Julefeiringen i en lite religiøs familie gav meg gode minner fra en fin barndom. Selv i voksen alder setter jeg pris på å treffe familien med mat, drikke, gaver og trivelig prat rundt bordet og i sofaen etterpå. Jeg er ingen ekspert på id siden jeg aldri har feiret det selv, men jeg antar at det er mye likhetstegn med egen erfaring med julefeiring.
Det at samfunnet utvides med ulike nye festdager gjør at flere mennesker finner seg til rette i bygd og by. Med et mangfold av slike feiringer, så er det lettere for dem som ikke passer inn i det tradisjonelle. Id feires i Norge, thanksgiving er på full fart inn inn i våre festdager, og det samme er Halloween. Vi har ikke lenger bare jul og sankt hans.
Flere muligheter. Mer glede.
