For 2 år siden vedtok Stortinget en ny bioteknologilov, og kort tid etterpå ble det holdt en høringsrunde og konferanse vedrørende beløpet som eggdonorene skulle få i kompensasjon fra det offentlige ved å donere egg til ufrivillig barnløse.
Jeg skrev en kommentar i Liberaleren om at den foreslåtte kompensasjonen på 5% av 1G fremstod for lav, og at 10% av 1G virket rimelig basert på en sammenligning med svenske og danske vilkår. Som vi allerede vet har Norge en tendens til å velge sin egen vei, og 5% av 1G ble vedtatt i kompensasjon. To år etter ny bioteknologilov har 27 kvinner valgt å donere egg i Norge.
Om å spare seg til fant
Etter at bioteknologiloven ble vedtatt var norske politikere tidlig ute med moralposering om at beløpet som skulle gis til norske eggdonorer er en kompensasjon og ikke betaling. Man kan lure på hva den vesentlige forskjellen er når vi snakker om beløper i 1000-kroners klassen, men holdningen om at det er umoralsk å betale kvinner penger for eggdonasjon er typisk sosialdemokratisk og riv ruskende gal.
Markedsliberale aksepterer en verden som styres av tilbud og etterspørsel, og forstår derfor at en kjøper som er for gjerring i forhold til markedssituasjonen enten ikke får noe eller får svært få av de produktene som etterspøres. Markedssituasjonen i denne sammenhengen trenger ikke kun være at Sverige og Danmark betaler mer for eggene, men også at ubehaget som kommer med egguthenting er såpass stort og det gjennomsnittlige lønnsnivået såpass høyt, at 5000 kroner ekstra inn på konto antakelig ikke er verdt smerten og tidsbruken i prosessen.
Det er helt forståelig at mange norske kvinner overveier å ikke donere egg, og det er selvsagt noe et valg man skal ta uten å føle på moralsk forpliktelse til samfunnet. Samtidig vet vi erfaringsmessig at det private kan tilby bedre betingelser med mindre ubehag og kanskje mer betaling til donorer dersom de får lov til det, men satsen i Norge er bestemt politisk.
Bedre vilkår er helt nødvendig
Norske leger tror ikke vi har nådd likevektspunktet her i Norge, og at det derfor vil bli langt flere egg per mottaker iløpet av de neste årene. Dette baserer de på data fra Finnland, et land som også har høyere kompensasjon/betaling for egguthenting basert på gjennomsnittlig kjøpekraft.
Vi skal huske på at vi har hatt pandemirestrkksjoner de siste 2 årene, og det er god grunn til å tro at antall eggdonorer vil øke naturlig nå som landet åpner opp. At vi skal få like mange donorer per eggmottaker som nabolandene våre når de betaler mer, virker derimot mindre sannsynlig.
Et umiddelbart tiltak som kan bedre situasjonen er at kvinnene tilbys narkose istedenfor smertestillende og lokalbedøvelse. Jeg frykter at dagens norske standard for å ivareta kvinners trivsel og helsesituasjon, spesielt på offentlige sykehus, er såpass dårlig og gammeldags at eggdonasjon neppe blir særlig attraktivt eller interessant som altruistisk gjerning.
Dersom det ikke blir en markant bedring i tilbudet av egg ved sykehusene iløpet av det neste året så må politikerne revurdere makssatsen de har satt og se hvordan man kan tilrettelegge for et minst mulig ubehagelig egguttak.
