I motsetning til i 2020 var det en svært aktiv og opphetet programdebatt i FpU da de skulle vedta nytt program. Her kan du lese om debattene, vedtakene, og noen hilsningstaler.
Programkomiteens leder, Martin Jonsterhaug, innledet om de 26 dissensene som deretter ble debattert og votert over, en og en. Det tok tid, men skapte en aktiv og engasjert debatt.
Allerede første forslag skapte kraftfulle innlegg. Mindretallsdissensen foreslo at «barn under 15 år ikke kan påtvinges verken religion eller religiøs praksis». Claudia Brännström lurte på om man da skulle forby dåp og konfirmasjon. Skal ikke foreldre få lov til å oppdra barna sine? Ole Jakob Warlo fulgte opp og lurte på om det ikke fantes grenser for politikk og lurte på om man skulle innføre et familiepoliti. Forslaget falt.
De to første dissensene var til prinsipprogrammet. Den andre handlet om å slå fast at skatt er tyveri. Warlo holdt et engasjert innlegg der han kalte skatt for barbari, tyveri og det som verre var. Martin Jonsterhaug minte om at dette handlet om grunnprinsipper og mente at man måtte ha prinsippet om at skatt er tyveri.
Det var nå 72 stemmeberettigede i salen og forslaget falt. Ordstyrerne sa at ca. 20 stemte for forslaget, men jeg telte omtrent 30.
Det kom så en litt nerdete debatt om motkonjunkturpolitikk der Warlo argumenterte for at markedet aldri har hatt skylden for kriser, mens Herman Fåne støttet motkonjunkturpolitikk og mente man måtte få hodet opp av teoribøkene. 28 ville fjerne kulepunktet om motkonjunkturpolitikk.
Arbeidsgiveravgiften er ikke populær blant FpUerne, men et forslag om å fjerne den skapte debatt. Noen ville fjerne hele greia, mens andre støttet en dissens som ville begynne med for de under 30 år. Påtroppende formann Simen Velle mente at programmet burde gjenspeile det FpU egentlig mener, mens avtroppende leder Andreas Brännström mente at det var urealistisk å kutte vekk de 381 milliardene som arbeidsgiveravgiften gav i inntekter til staten. Det ble vedtatt mot 21 stemmer at FpU ville «Fjerne arbeidsgiveravgiften for unge under 30 år, og på sikt for alle.»
Sedler og mynter, og støtte til pensjonister
Jeg har hittil brukt ordet dissens og mindretallsdissens. En dissens er en uenighet. Dersom et flertall har innstilt noe og et mindretall er uenig, så kalles mindretallets forslag for en dissens. I FpU er det slik at et forslag må få 1/3 av stemmene i landsstyret for å bli en dissens til landsmøtet.
Et av de mest interessante forslagene for en som har fylt 50, var en dissens om å legge til «Fjerne sedler og mynter som tvungent betalingsmiddel». Thea Fredriksen og Martin Jonsterhaug argumenterte godt for forlsaget og mente det var viktig for bedrifter å kunne finne nisjer der de slapp å bruke kontanter.
Simen Velle var enig i at det ville være næringslivsvennlig med et slikt forlag. Han var likevel imot av hensyn til forbrukerne.
– Det bør være mulig å tjene penger og bruke de pengene uten at staten kan følge med på hva du gjør.
Dissensen fikk ca. 30 stemmer og falt.
Den hardeste debatten kom på dissensen om å stryke følgende: «Likevel mener vi at staten bør garantere en minimumspensjon til alle innbyggere.»
Warlo mente at hvis du ikke klarer å ta ansvaret for egen alderdom, så er det synd for deg og at alt bør overlates til private. Andreas Brännström mente at man burde ha en minimumspensjon, men den burde være så lav at man såvidt kan overleve på den. Jonsterhaug ønsket seg en fin bil når han ble gammel, men ville ikke at andre skulle betale for den. Han mente pensjonistene var en misfornøyd gruppe som hadde levd et voksent liv og burde slutte å kreve mer når de sitter på sine eldre dager.
– Folk er ansvarlige for sitt eget liv.
Andreas Brännström tok replikk og bad tilhengerne av forslaget om å si det på Dagsnytt 18.
– Når journalistene ringer, så våger dere ikke si det, og da bør vi ikke vedta det.
Thea Emilie Hansen Ryeng mente at det ikke handlet om en porsche, men om å overleve.
– Hva slags samfunn får vi hvis ikke kan tilby folk en minstepensjon?
Det kom flere innlegg om at de eldre har bygget landet og at de bør få flere penger. En mente at siden halve statsbudsjettet gikk til innvandrere, så bør vi ikke ta noe fra de gamle. En av landsmøtets ivrigste, Emil André Taftø Thorstensen fra Finnmark, ville heller kutte i kantina på Stortinget enn til de som bygde landet. Dette etter å ha påpekt at det er de unge som finansierer besteforeldrene.
Det er av og til vanskelig å få med seg om noen støtter et forslag ut fra argumentasjonen.
Forslaget falt med stort flertall.
Etter dette kom det flere forslag om skolepolitikk og eksamensordning. Det mest interessante etter en lang debatt, var at mindretallet og ordstyrerne lot 32 avgitte stemmer på en kontra avgjøre at en dissens ble vedtatt. Det var såpass mange blanke at det var godt mulig at det ikke var flertall for dissensen på forslag 10. Det ble litt senere med stort flertall vedtatt å beholde Lånekassen, og så ble det vedtatt å øke studenters lånegrad i lånekassen med 50 %. Det er merkelig hvordan de som ønsker å kutte i offentlige utgifter til det aller meste, plutselig vil bevilge mer offentlige penger til sin egen særinteressegruppe.
Listhaug mente Støre er på kjøret
Hva det betyr aner jeg ikke, men det gav stor applaus på slutten av FrPs partileder Sylvi Listhaugs tale til FpU.
Listhaug pratet i sin tale mest om forsvar, Ukraina og viktigheten av å beskytte friheten.
– Det er viktig å vise at vi støtter Ukraina, både gjennom å motta flyktninger og å sende våpen.
Hun mente at USA er den viktigste garantisten for norsk og europeisk sikkerhet. Likevel har Europa vendt det døve øret til USA. Dessuten har de gjort seg avhengig av Russland når det gjelder energi.
Listhaug kritiserte at i Norge tuter partia som vil legge norsk olje og gass videre. Hun var stolt av at FpU ser verdien av olje og gass.
– Drill, baby, drill!
Hun mente at hvert eneste forbud og påbud øker makten til Jonas og Vedum, samt de andre politikerne.
Legalisering av narkotika
Etter at FpU med 53 stemmer hadde vedtatt at staten nå skulle betale for folks tannhelsetjeneste, var det klart for en opphetet debatt om legalisering av narkotika. Allerede for to år siden vedtok FpU legalisering uten debatt, men nå kom debatten for fullt. Med Møre og Romsdal i spissen ønsket noen å fjerne dette punktet: «Vi ønsker derfor å legalisere og regulere omsetning av alle former
for narkotiske stoffer.»
Joakim Myklebost Tangen var helt tydelig mot legalisering
– Det vil ødelegge hele samfunnet. Det er helt forkastelig å legalisere.
Simen Velle tok replikk og påpekte at man kan være for legalisering uten å være for rusbruk.
– Skal man la folk bruke kroppen til de de vil, eller skal Joakim putte dem i fengsel?
Christina Houranie var en av flere som mente at ved legalisering, så har man kontroll på rusmidlene.
Det var ikke bare påtroppende formann som argumenterte for legalisering. Avtroppende formann, Andreas Brännström, var også helt tydelig for legalisering. Av fire grunner: 1) Kriminelle finansieres av forbudet mot narkotika. 2) Det er ikke rusen som fører til sterkere stoffer, det er rusmiljøet. 3) Det bør være hjelp, ikke straff. Straffen er mer skadelig enn rusen i seg selv. 4) Skal vi virkelig straffe folk som gjør dårlige handlinger som bare er skadelig for dem selv?
– Det er ikke slik at du tar deg en joint og så får lyst på en sprøyte.
For en som har fulgt legaliseringsdebatten i over 30 år, er det gledelig at sentrale folk fronter legalisering. Det er også slående hvordan dårlige motargumenter fortsatt lever i beste velgående.
Til tross for at folk fra moderpartiet engasjerte seg i saken, var det kun et mindretall på 28 delegater som ville fjerne punktet om legalisering. Etter denne debatten sa FpU også nei til tvangsbehandling av narkotikabrukere. Julianne Ofstad var en av flere som syntes det var trist at FpU stadig diskuterer tvang.
Distriktsmafia og antiwoke
Flertallet hadde vært så frekke å foreslå at FpU ville jobbe for «et trygt, rimelig og fleksibelt kollektivtilbud om kvelds- og nattestid i byregionene». Dette satte sinnene i kok hos noen som ville stryke «i byregionene». Til tider hørtes det ut som om talerstolen var plassert på et nachspiel i Senterpartiet. Det var visstnok viktig for noen med et slikt tilbud i Finnmark fordi mange var avhengige av ferger for å få fisken frem. Flere snakket foraktelig om Osloeliten og en mente at skal Oslo ha slikt tilbud, så skal alle ha det.
Det bør nevnes at flere delegater påpekte at det neppe var samfunnsøkonomisk lønnsomt med nattbuss overalt. Forslaget om å stryke «i byregionene» falt, men fikk hele 30 stemmer.
Så kom forslagene om å fjerne juridisk kjønn og å åpne for en tredje kjønnskategori.
Sentralstyremedlemmene Herman Fåne, Kenneth Lindheim og Andreas Brännström var blant dem som sablet ned forslagene med stor retorisk slagkraft til kraftig applaus. Det var tydelig at forsamlingen likte tanken på å være mot det en kalte galskapen fra USA.
Samtidig var det flere som var opptatt av toleranse og at ikke alle passet inn i en klar todeling. Ikke alle føler seg hjemme som gutt eller jente. Det var flere kvinnelige delegater som argumenterte mot å bli intolerante, blant annet Christina Hourani og Martine Tennholm.
Så fulgte debatt om abortloven. Et flertall var innstilt på å sette grensen for selvbestemt abort til uke 18, mens dissensen ville beholde dagens abortlov.
Debatten var interessant og viste at flere mente at et foster er et menneske. Rikke Pedersen var imidlertid uenig med de som ville beholde dagens lov. Hun ville heve grensen til 18 uker siden over 90 % får ja i nemnda allerede.
– La kvinnen bestemme over egen kropp.
Det var deretter klart for dagens jevneste votering. 34 støttet dissensen med dagens abortlov, mens 33 ville utvide til uke 18.
Etter dette vedtok FpU uten debatt å beholde barnetrygden. Så kom en debatt om nynorsk der et flertall endte opp på å fjerne følgende kulepunkt: «Avvikle nynorsk som offisiell målform». Debatten ble avsluttet med en kort debatt om EU som endte kun med omtrent 10 stemmer for ja til norsk medlemskap.
Dette var sakene det var dissenser på. Jeg har ikke fått sett på hva som ble vedtatt uten debatt, utover at punktet om ja til salg av organer dessverre ble fjernet.
Hilsningstaler fra andre ungdomspartier
En av tradisjonene blant norske ungdomspartier er at de besøker hverandres landsmøter. Der holder de lett spydige og rosende innlegg til hverandre, fulle av ironi. Dette bidrar til en vennlig tone mellom disse politikerne, som tross alt omgås mye.
Leder i KrFU, Hadle Rasmus Bjuland, innrømte at det ikke var så ofte at han måtte velge mellom FpU og Jesus, men at han denne helgen hadde valgt FpU. Sosialistisk Ungdom syntes det var gledelig at FpU slo Unge Høyre i skolevalgene og innrømte at det var bedre å sitte på med FpU enn Rød Ungdom i skolevalgene. Senterungdommen var glad for at de to partiene var enige i at man kunne ete kjøtt og kjøre bil uten å skamme seg. Rød Ungdom syntes det var bra at FpU og dem er enige i ruspolitikken, men syntes Nordland FpU kjørte ulovlig fort i mellom skoledebattene.
Den som fikk mest latter i salen var imidlertid Eri Melhus fra Unge Venstre. Hun hadde fått med seg at FpU dagen etter skulle diskutere å bytte fra formann til leder, og hadde et håp om at det ble vedtatt.
– Dere aner ikke hvor mange ganger jeg har holdt på å si forhud i stedet for formann.
