I over 30 år har det i Fremskrittspartiets Ungdom vært diskutert å endre ledertittelen fra formann til leder. For å foreta vedtektsendringer kreves det 2/3 flertall. Dette har tidligere ført til at et mindretall har klart å hindre endringen. Inntil nå.
Denne gangen ble det lagt ekstra mye prestisje i å få gjennom endringen.
Herman Fåne åpnet ballet med med å slå fast at dette ikke er morsomt lenger. Formann er utdatert og gammeldags. Martin Jonsterhaug mente at ingenting er så flaut i en debatt som å kalle seg nestformann. Han oppfordret dem som ikke brydde seg om saken til å stemme for leder. Avtroppende formann Andreas Brännström sa at det nå var på tide å vokse opp og ta seg sammen
– Vi ser ut som en gjeng tullinger. Dette er ikke morsomt lenger.
Påtroppende leder Simen Velle innledet med å si at saken ikke var så viktig for ham personlig. Deretter argumenterte han kraftfullt for en endring av praktiske grunner for FpU.
Flere av de ledende folkene fortalte om pinlige episoder som tok vekk fokuset fra det politiske budskapet på grunn av at de måtte forsvare at det fortsatt het formann.
Dette gjorde ikke inntrykk på blant annet Kenneth Lindhjem som mente det var greit å ta vare på noen tradisjoner og at formannsordet var en del av FpUs identitet. Han la skylden på sosialister for at noen ville endre vekk fra formann. Og han gjentok sitt dype, intellektuelle budskap som han fremførte i alle sine taler til landsmøtet.
– Bare fordi det står mann, så er det woke og woke er en joke.
Voteringen viste at 48 av 70 delegater stemte for endringen og FpU har fremover leder, ikke formann. Rett etter avstemningen ankom Bård Hoksrud som er delegat fra FrP. Han hadde vært i debatt med Olaug Bollestad og har tidligere stemt for å beholde formannstittelen. Det ble sagt at hans fravær var grunnen til at forslaget ble vedtatt, noe som ikke stemmer. Med 70 delegater trengs det 47 stemmer for en vedtektsendring, mens det med 71 delegater trengs 48 stemmer, og det ville da uansett blitt vedtatt.
Av andre vedtektsendringer som ble vedtatt så la jeg spesielt merke til at det ikke lenger er nødvendig med skriftlig avstemning på ledertrioen hvis det ikke er mer enn en kandidat. Det ble ikke flertall for at hele sentralstyret skal ha stemmerett i landsstyret.
Etter vedtektene ble periodemeldingen fremlagt og retningslinjer for FpUs virksomhet diskutert. Det var liten uenighet, og FpU vedtok følgende punkter
- FpU skal avholde talentprogram.
- FpU skal avholde eliteakademi.
- FpU skal videreutvikle verveteamet.
- FpU skal jobbe for å få FpUere med listene til kommunevalget og fylkestingsvalget.
7 resolusjoner vedtatt etter mye FrP-debatt
Den første resolusjonen viser at FpU fortsatt er en ungdomsorganisasjon. Overskriften «Vi er drit lei av den kulturelle skolesekken!» gjenspeiler seriøsiteten i resolusjonen som inneholdt setninger som «I løpet av mine 13 år som elev, har jeg ennå ikke hørt én eneste elev rose dette programmet.» Det er ensidig og skrevet i jeg-form noe som er merkverdig for en resolusjon. Resolusjonen som selvsagt ble vedtatt nesten enstemmig, var nok mer indremedisinsk enn egnet til å overbevise noen andre.
FrPerne pleier å holde seg passive og la ungdommene diskutere for seg selv. I resolusjonsdebatten ble imidlertid fristelsen for stor, og Bård Hoksrud, Terje Søviknes og Truls Gihlemoen kastet seg inn i flere debatter.
Bård Hoksrud ble kalt kommunist siden han var skeptisk til å legge ned UP og ville stemme mot resolusjonen. Gihlemoen støttet imidlertid resolusjonen helhjertet. Den ble selvsagt vedtatt. Det samme ble resolusjonen om psykisk helsevern som ikke var innstilt vedtatt. En lang debatt viste stort flertall for forslaget.
Sentralstyrets, det vil si Ole Jakob Warlos, to resolusjoner «Gjeninnfør næringsfrihet som grunnlovsparagraf» og «Skill Oljefondet fra Norges Bank» seilte også gjennom.
Det ble mer debatt om resolusjonen «Nei til makspris, ja til lavere avgifter». Elida Salte startet debatten og mente at varsellampene burde lyse når kun Rødt støttet FrPs forslag om makspris.
To delegater fra Møre og Romsdal mente derimot at makspris var en en god idé. De fikk sterk kritik for dette blant annet fra Warlo som gav en grunnleggende innføring i økonomi der han blant annet viste til at makspris fjerner incentivene til å spare på strømmen og ofte gir rasjonering. Resolusjonen ble vedtatt.
Det ble også resolusjonen «Mer kunnskap og tidlig innsats for sårbare unge». De som tok ordet var engasjerte kvinnelige delegater, landsmøtets ivrigste taler og to stortingsrepresentanter.
Generell politisk debatt
Etter resolusjonen var det generell politisk debatt og det var 34 forhåndstegnede talere, men noen hadde trukket seg. Alle fikk to minutter hver. Det var mange gode og reflekterte innlegg, og noen som var mindre minneverdige.
Nyvalgt 1. nestleder Ole Jakob Warlo argumenterte for at innvandring var bra og at alle som arbeidet og ikke mottok offentlig støtte, burde få lov til å komme. Sebastian Ytrevik var derimot mer opptatt av å fjerne snillisme, overfor både nordmenn og innvandrere. Simen Velle pratet om kutt i offentlige utgifter.
Det var innlegg om Ukraina, arbeidsledighet og om at grådighet er bra.
Joakim Myklebost Tangen angrep klimahysteriet og kalte alle stortingsrepresentantene for nolduser, noe som førte til replikk fra Hoksrud som håpte det ikke gjaldt alle stortingsrepresentanter. Noe det selvsagt ikke gjorde.
Viole Stene Grøtte argumenterte for kjernekraft og Markus Gotaas mente Norge trengte vernepliktige.
Slapp av alle sammen, FpU er heldigvis fortsatt mot verneplikt i programmet.
Det ble argumenter for en liberal abortpolitikk, mot §185 som forbyr hatefulle ytringer og flere snakket om ruspolitikk, helse og og omsorgsarbeid. Det ble argumentert mot dokumentavgift og for NATO-medlemskap. Martine Tennholm ville ha mer nordisk samarbeid, inkludert fri snus i hele Norden. Sander Hansen advarte mot overvåkning og lagring av datatrafikk.
Flere pratet om utdanning, og en Finnmarking snakket om samer og gruvedrift med et svært fargerikt språk som ikke egner seg på trykk.
Avslutning og prat med nyvalgt leder
Formannsklubben ble overlevert fra FpUs siste formann til FpUs første leder. FpUs leder Simen Velle mente FpUerne kunne klappe seg på skulderen etter et vellykket landsmøte. Vi tok en kort prat med ham etter at møtet var hevet.
– Hva var det viktigste som skjedde på landsmøtet?
– At det er en samlet organisasjon som går fremover. Tidligere har det ofte vært nødvendig å samle organisasjonen, men denne gangen slipper vi å samle laget. Vi har enighet og et felles prosjekt.
– Hva er den viktigste saken for deg hvis du må velge en sak?
– Det er å redusere offentlig pengebruk. Vi må kutte i sløsing og bruke penger edruelig. Dette er nok ikke bare noe jeg vil være opptatt av nå, men noe som jeg nok vil kjempe for til jeg dør.
– Da jeg skrev om landsmøtet i går, la jeg merke til at mange av bildene var av kvinnelige delegater. Det virker som om FpU nå har fått frem en rekke flinke og debattglade kvinner. Har du noen tanker om hva det skyldes?
– Jeg tror ikke det er tilfeldig. Jeg tror mange jenter ikke liker å bli dullet med, men setter pris på et tydelig ungdomsparti. Jenter med bein i nesa. Vi har også jaktet på talenter, uavhengig av kjønn, og det har nok fått flere jenter frem i lyset. Vi er selvsagt veldig mot kvotering. Både gutter og jenter i FpU skal komme frem på grunn av egne ferdigheter.
