I dag er det transsynlighetsdagen. Transpersoner og deres plass i samfunnet oppleves merkelig nok som en trussel for mange. Mennesker misliker forandringer, og er skeptiske til og redde for det som er ukjent og vanskelig å forstå.
Det kan være vanskelig å forstå sammenhenger og forskjeller mellom biologisk kjønn, selvidentifisert kjønn og seksuell legning. Det som er kjent og dokumentert er at transpersoner utsettes for vold og overgrep, og sliter med psykisk helse.
Jeg berøres ikke personlig av disse temaene, men reflekterer en del over dem likevel. Jeg får ikke færre rettigheter om transfolk får flere rettigheter, og min identitet trues ikke av at andre får leve sitt liv som de ønsker.
Er det mulig å enes om å la folk være folk? Ingen er som alle andre. La folk være som de er og ønsker å være. Så kan vi møte hverandre med respekt. Ikke latterliggjøring, mistenksomhet eller vold.
Jeg ønsker meg et samfunn med mangfold. Er det mulig for oss som mennesker og samfunn å både ønske og verdsette et samfunn som blir mer mangfoldig, selv om vi ikke forstår alle deler av mangfoldet?
