For første gang ble partiet Liberalistene representert i et debattprogram på NRK (Debatten 22.03.22). Stian Vik, fra Liberalistisk Ungdom Rogaland, debatterte Pernille Bonnevie Hansen, nestleder i Naturvernforbundet. Hansen ønsker å sette ned fartsgrensen på norske motorveier fra 110 km/t til 90 km/t «av hensyn til miljøet», mens Vik og Liberalistene ønsker å sette fartsgrensen opp til 130 km/t der veiene tillater det.
Bakgrunnen for Debatten var MDGs, med støtte fra Naf og Naturvernforbundet, forslag om å redusere hastigheten på norske motorveier. De begrunner forslaget med blant annet behovet for å spare drivstoff som følge av krigen energikrisen utløst av krigen i Ukraina.
Vik gjorde en meget god jobb i å få frem den ideologiske forskjellen som egentlig ligger bak uenigheten: liberalister arbeider for bilismen og miljøvernerne arbeider mot. Mens Hansen ser på bilbruk som en aktivitet som skader miljøet, mener liberalister flest at bilismen representerer frihet. Bilen er unikt effektiv til å frakte deg fra A til Å når du selv vil, uten unødvendige mellomstasjoner. Man er i sin egen private sfære, og man er ikke avhengig av andre mennesker eller gitte timeplaner for å reise dit man skal.
Som Vik understrekte: tid er den mest dyrebare ressursen vi har. Dersom staten innfører miljøfartsgrenser eller lavere fartsgrenser enn det veiene tillater, så sløser de med tiden vår. Det reduserer folks mulighet til å bruke tiden sin som de selv ønsker, med familie, venner og i produktivt virke.
Veier bør ha den fartsgrensen de kan tåle. Enkelte norske veier bygget for å tåle 130 km/t, og da bør fartsgrensen være deretter. Sjåførene merker fort om veiene har en urimelig lav fartsgrense. Sjåfører som ignorerer fartsgrensene fordi de virker urimelig lave, er vi neppe tjent med. Som Vik poengterte, kan dette medføre mindre respekt for trafikkregler. En kjørehastighet som spiller på lag med veiens konstruksjon gir en trygg og komfortabel kjøreopplevelse.
Pernille Bonnevie Hansen hadde imidlertid et godt poeng til slutt: ingen er nødt til å kjøre like fort som fartsgrensen sier, så lenge de kjører aktsomt. Selv om vi ender opp med høyere fartsgrenser på motorveien, kan bilister spare mye penger på å kjøre i 90 km/t for å optimalisere drivstofforbruket. Det er det rom for i regelverket. De som kjører raskere har muligheten til forbikjøring på enhver firefelts motorvei.
Hansen kaller sin egen kjøring i 90 km/t for en aksjon. Det er et tegn på at noen detaljer i regelverket ikke er allemannseie. Å kjøre i drivstofføkonomisk hastighet er slettes ingen aksjon. Det er sunn fornuft, med mindre du har hastverk.
Som utdannet matematikklærer, tenker jeg at skolen kan være flinkere til å vise frem denne type hverdagsmatematikk, slik at fremtidens sjåfører får et bevisst forhold til økonomisk kjørebesparelse. Et godt sjakktrekk gjør minst to ting på en gang, og det er tilfellet her. Det er bra for miljø og klima, og bra for lommeboken.
Veier som ikke ennå er bygget, blir imidlertid noe annet enn veier som allerede eksisterer. Områder må ofte eksproprieres til dette formålet, da bønder og andre helst ikke vil selge tomt billig til staten. Som liberalist, fråder jeg av sinne på vegne av de som må ofre land for politikere som bare skal sanke stemmer fra bilistene. De ofrer gjerne en håndfull tomteeiere i den prosessen. Om ikke det er mulig å få gehør for at et nei fra en grunneier skal respekteres, må vi i alle fall sørge for at inngrepet blir minst mulig. Om det så betyr litt lavere fartsgrenser, eller færre felt, er det løsningen som gir minst bruk av tvang.
Vi kan derimot ikke tillate at politikerne reduserer fartsgrenser og sløser med folks dyrebare tid, utover det veiene tillater og standarden i andre europeiske land.
