Den nye lederen for Wikimedia Foundation, Maryana Iskander, har vektlagt at Wikipedia er et bevis på at man kan ha forskjellige synspunkt og likevel greie å samarbeide. I hvilken grad stemmer det?
Wikipedia er altså et digitalt oppslagsverk som tar utgangspunkt i frivillighet. Alle kan delta, med mindre man gjentatte ganger har gått inn for å undergrave kvaliteten på siden. Undertegnede har skrevet godt over 1000 artikler på Wikipedia, og disse varierer fra et par linjer til tekst tilsvarende over 80 sider. Dette er også Wikipedia i et nøtteskall: Kvaliteten på artiklene varierer svært mye fra sak til sak.
Samtidig er det ikke kvaliteten som diskuteres av Iskander, men nøytraliteten. I en sosial verden der man får tilsendt forslag om å lese Klassekampen eller Nettavisen basert på hvor Facebook tror du står, og der venner deler svært lite nøytrale fremstillinger, vil en nettside som den Iskander beskriver være et godt sted å begynne. Hun er i tråd med hennes forgjenger, Katherine Maher, som skrev at
Wikipedia skal ikke være sannheten. Wikipedia fokuserer på hva som er korrekt, hva som kan bekfreftes, og hvordan vi kan presentere dette på en måte som gjør at leseren kan trekke velinformerte slutninger om hva som skjer i verden.
Nøytralitet i en delt verden
Iskanders uttalelse handler i hovedsak om engelsk Wikipedia. Den har en stor fordel foran norsk og andre språks Wikipedia-sider fordi det er langt flere som kan engelsk enn de fleste andre språkene, og det er også mange som heller vil ha en god artikkel på engelsk enn en på et mindre lest språk. Fagfolk fra hele verden er vant til å skrive fagartikler på engelsk.
Grunnen til at man kan snakke om at engelsk Wikipedia fungerer så godt, er at man er enige om rammevilkår. Wikipedia skal være nøytrale faktaartikler. Det tillates ikke original forskning, det vil si at man kommer med egne konklusjoner uten kildehenvisninger. Flere frivillige bruker tid på å gå gjennom nye bidrag for å se om det holder kvalitetsstandarden. Lesere kan selv kommentere på diskusjonssiden dersom de er uenige.
Styrken til Wikipedia er med andre ord det den ikke er. Meninger tillates ikke. Tolkninger sees på med skepsis. Dette handler om gjengivelse av fakta, ikke essayer om hvor vidt verden koker eller det er for mange innvandrere i Slovakia. Nettopp dette fører til at folk fra alle sider av det politiske spekteret tiltrekkes Wikipedia. Alle inviteres til å bidra, men de dømmes like hardt for å overskride reglene om nøytralitet og basis i fakta.
Men fungerer dette i praksis? Ifølge Harvard Business Schools undersøkelse fra 2016 var ikke Wikipedia mindre nøytral enn Encyclopedia Britannica. Det finnes også undersøkelser som mener at de tilhører en spesiell retning, for eksempel konservative The Critic, men flere av disse er selv ikke nøytrale, og kan ha en agenda med sine anklager om at Wikipedia tilhører en spesiell retning. Det som uansett ser ut til å være et gjennomgående tema er at jo mer en artikkel er redigert, og av jo flere bidragsytere, jo mindre nøytral er den.
Utfordringene på lasset
Hittil framstår Wikipedia svært nøytralt, og godt er det. Samtidig er det en del indirekte utfordringer som kommer nærmest av definisjonen på Wikipedia. Rapporten skriver at de fokuserer på ideologisk partiskhet, og ikke på partiskhet med tanke på kjønn, rase eller etnisk tilhørighet. Det i seg selv er ikke en anklage på at Wikipedia sliter med dette, men det er et tankekors som Wikipedia er blitt ufordret på.
Problemet her ligger i at Wikipedia vil sikre at artiklene holder en viss kvalitetsstandard. Dette betyr igjen at de som fortjener en plass på Wikipedia må være «notabiliteter». Kort sagt kan ikke undertegnede skrive en Wikipedia-artikkel om seg selv. Det går rett og slett ikke. Uansett hvor mye jeg måtte mene det motsatte, er jeg ikke kjent og viktig nok til å fortjene en plass i et seriøst leksikon. Problemet er når dette også gjelder de som faktisk er dyktige fagfolk, men som ikke er anerkjente nok på særlig engelsk Wikipedia. Det er blitt foreslått at dette er et problem som oftest rammer kvinner eller ikke-hvite (om enn medium.com også regnes som politisk partisk, denne gang til venstre for midten). Dette er også et poeng Wikipedias nye leder tar på alvor. Hun har satt i gang initiativ for å få med flere kvinnelige bidragsytere og bidragsytere fra mer varierte bakgrunner. Hun vet godt at i 2019 var 80 % av bidragsyterne menn, i det minste de som vedkjente seg kjønn, og at dersom en kvinne nevnes, er det langt større sannsynlighet for å ta opp hennes sivilstatus enn en manns.
Selv om dette er korrekt, er dette ikke et spesifikt Wikipedia-problem, men mer et problem for alle oppslagsverk. Wikipedia er imidlertid mer enn et online leksikon. Det er en institusjon som alle benytter seg av. Selv om det er populært blant flere å angripe Wikipedia for ikke å holde faglig godt nok mål, er nettsiden så ofte brukt som referanse at de har en større samfunnsoppgave enn bare å gi et raskt svar på et enkelt spørsmål.
Hva med Norge?
Wikipedia har langt flere artikler, langt flere medlemmer, langt flere utnevnte administratorer og patruljører og langt flere aktive bidragsytere på engelsk enn på norsk. Dette fører til et noe pussig dilemma på norsk. Av og til kan man komme over en artikkel som framstår som partisk, men den dekker et emne der ingen andre har valgt å skrive stort. Slik kan man stå mellom barken å veden, å velge mellom å ha en vektet artikkel eller ingen artikkel om et vesentlig emne.
partiske bidrag fordi de mangler konkurranse.
Et eksempel på dette er artikkelen om Komintern. Der leser vi blant annet at:
Det er ofte antatt at DNA brøt med Komintern i 1923, og utbrytere dannet Norges kommunistiske parti. De faktiske forhold var at DNA ble ekskludert fra Komintern, fordi man tillot «småborgere» å være medlem i partiet (per definisjon er disse «klassefiender»). Dette gjaldt for eksempel fiskere med egen båt, for eksempel en robåt.
Denne påstanden er ikke kildebelagt. Med tanke på at den bryter med det som skribenten omtaler som antatt kunnskap, burde kravet til kildebelegging være stort. Det er grunn til å tro at slike påstander ikke hadde eksistert like lenge på engelsk Wikipedia som på norsk.
Samtidig er dette eksempelet valgt spesifikt for å få fram poenget. Det finnes også mange svært gode artikler på norsk Wikipedia som fortjener å dømmes for sin egen del.
Like ille som resten?
Vi har altså sett at menn dominerer, og at de anklages for å ha et ikke helt kjønnsnøytralt syn. Samtidig er det verd å få med seg to vesentlige ting: De fleste anklagene om politisk tilhørighet og kildekritikk stammer fra de første årene. Wikipedia har utviklet seg drastisk de siste årene, og artikler som enten selv er over syv år gamle eller viser til over enda eldre kilder bør tas med en klype salt. Det som var tilfelle i 2009 er ikke lenger nødvendigvis relevant.
I tillegg har ikke Wikipedia noen click-bait eller for den saks skyld noe behov for å få deg til å lese om dem. Dette er ikke en kommersiell kanal som trenger klikkene dine eller delingene dine. Wikipedia greier seg helt fint som den er.
Det betyr ikke at Wikipedia ikke har mangler. All den tid norske bidragsytere gjør engelsk Wikipedia bedre, kan det være på bekostning av norsk. All den tid de oppfordrer til at kvinner og minoriteter skal bidra mer, kan de ekskludere hvite menn som legger stort arbeid i å forbedre et leksikon som er tilgjengelig og en stor ressurs for alle, uavhengig av kjønn eller etnisk bakgrunn.
Dette er ikke en lett balanse, men likevel er det trygt å si at om Wikipedia ikke er perfekt, er det fortsatt noe av det beste vi har.
