Det finnes gode og mindre gode løsninger på strømkrisen. Å sette markedskreftene til side og innføre makspris på strøm er definitivt en av de dårlige løsningene.
Vi bør tenke på hvilke signaler vi sender ut før vi gjør alvor av dette. Hvis jeg hadde hatt store penger å investere, vil jeg ikke velge et sted hvor politikerne overvåker markedet og definerer en latterlig lav makspris så snart det er mulig å tjene penger. Så lite som 35 og 50 øre per kWh er nevnt, fra Rødt og FrP(!). Hvordan tror de, og spesielt FrP, at vi skal lokke investorer hit med streng priskontroll som utgangspunkt? Da er det mye bedre å investere der hvor markedet finner en balanse mellom tilbud og etterspørsel, og det er mulig å tjene penger.
Hadde vi fjernet avgiftene på elektrisitet, ville problemet vært langt mindre enn det har vært, uten at markedet blir kneblet. Regningen ville fortsatt vært høy, men et par tusen kroner ekstra et par måneder på vinteren er noe en sunn familieøkonomi vil klare å ta høyde for. Spesielt når markedet sikrer billig strøm resten av året. Eventuelt finnes muligheten som mange ikke har benyttet: fastprisavtaler. Den er jo der nettopp for å kunne sikre folk mot store prisvariasjoner.
Det er lett å skylde på utenlandskablene for situasjonen som har oppstått, men de fungerer tross alt begge veier. Når vi trenger elektrisitet, kan vi også importere den via de samme kablene. Verden fungerer ikke slik at om vi kutter eksporten, så stiller utlandet villig opp når det er vår tur til å trenge en hjelpende hånd. Hvis vi gir fingeren til utlandet, vil de gi oss fingeren tilbake ved første og beste anledning, som en «takk for sist».
Vannkraft er svært klimavennlig og tilnærmet uten CO2-avtrykk, men har ulempen at den sliter ved lite nedbør. Lav fyllingsgrad i magasinene har vært et tema før, og det i en situasjon hvor vi er tilkoblet utlandet. I den proteksjonistiske drømmeverden, kan vi bare drømme om hva konsekvensen vil kunne bli i tørkeperioder. Er det bedre med rasjonering enn å betale 3-4 kroner kilowattimen nå og da? Eller er tanken at vi skal ha ledig kapasitet til å dekke selv de mest ekstreme toppene? Det blir ikke billig.
Avhengig av hvem du spør, er det alt fra globalister og kapitalister til grønt skifte og sosialister som har skylden. Sjeldent er det noen som ser seg selv i speilet og tar selvkritikk. Idet Tyskland vedtok å stenge ned sine kjernekraftverk, kunne vi fyrt av startskuddet for vår egen satsning. Men, nei – over 10 år har gått, og intet kjernekraftverk i sikte på norsk jord. Det er visst for skummelt for oss, selv om vi forventer at tyskerne skal drive med dette.
Den beste måten å gjøre noe med dette, er å få opp energiproduksjonen og gi markedet den grønne energien det ber om – så får markedet gå sin gang mens vi venter. Det er mulig å tyne mer ut av vannkraftressursene våre, og kjernekraft kommer vi ikke utenom. Inntil dette er på plass, må vi sette til side litt ekstra midler i tilfelle situasjonen gjentar seg neste år.
