Det er mye diskusjon om innvandring. De av oss som er gamle nok til å huske kommunismen i Øst-Europa, vet at det ikke er en selvfølge med rett til utvandring.
Bjørn Dæhlie blir hetset kraftig fordi han flytter ut av Norge. Kristin Clemet har på en god måte kritisert denne hetsen og Per Aage Pleym Christensen har skrevet om saken på Liberaleren.
Innvandring og utvandring er to sider av samme sak. Hvis ingen land tillater innvandring, så har man ikke reell rett til utvandring. Den mest kjente historien er om skipet St. Louis som i 1939 tok med seg over 900 tyske jøder som ønsket å flykte fra Hitler, men som ingen ville ta imot.
Hvis man sammenligner debatten mellom Reagan og Bush om nominasjonen til presidentkandidat for republikanerne i 1980 med hva man får fra høyresiden i våre dager, så er det liten tvil om at det har skjedd en enorm endring av holdningen til at mennesker kan innvandre.
Bak mye av dette ligger en tanke om at landet tilhører innbyggerne, og vi ser også tendenser til at innbyggerne tilhører landet. Slik var det (og er det) under kommmunismen.
Debatten i Norge viser at det er stor motvilje mot at man kan forlate landet man er født i. Spesielt hvis man har ressurser som landet trenger. I en verden der mange vil påby det de liker og forby det de misliker, er slike tanker farlige.
Vi har en verden der både høyresiden og venstresiden er mot fri migrasjon. Både innvandring og utvandring trenger å forsvares. I dag er det mest debatt om innvandring, men det er ikke en selvfølge at man kan utvandre i en verden der landegrensene er viktigere enn individuell frihet.
Mennesker har rett til å bosette seg og arbeide der de måtte ønske. Det gjelder retten til å innvandre, og også retten til å utvandre. En liberal fremtid der mennesker kan bosette seg hvor de vil, trenger at liberalere engasjerer i seg i alle sider ved debatten om migrasjon. Også den om utvandring.
Jeg håper denne artikkelen viser seg å være litt obskur og sær når den leses om noen år. Jeg er imidlertid ikke helt sikker på at den er det, og det er litt trist. Jeg gjorde imidlertid mitt!
