Landegrenser er kunstige hindringer mellom mennesker. Dating illustrerer dette godt. Jeg er medlem på flere datingapper som har en ting til felles. De viser kun damer fra Norge. Facebooks tjeneste er annerledes. De sorterer ikke på land, men på geografisk avstand.
Jeg bor i Oslo og for meg er for eksempel Gøteborg og Karlstad betydelig nærmere enn store deler av Norge. Det er mye lettere å komme seg til de svenske byene enn til for eksempel Trondheim eller Stavanger. Nord-Norge er som på en annen planet.
Til og med Berlin er nærmere Oslo enn det Tromsø er. Det samme er Brussel, Amsterdam, Warszawa, Vilnius, Riga og Tallinn. Og selvsagt også Stockholm, København og Helsinki. Avstanden til London og Tromsø er omtrent lik.
Hvis man måler avstanden fra Oslo til Nordkapp, så tar det jo ifølge Google Maps en hel time mindre å kjøre dit med bil enn det tar til Roma. Selvsagt hvis man kjører til Nordkapp via Sverige (og Finland). De viser ikke engang reiseruter innad i Norge.
Likevel er disse landegrensene den naturlige inndelingen for mange. Jeg lurer på hva man vil tenke om dette om et århundre eller to? De vil nok bare riste på hodet og lure på hva som var galt med oss.
For liberalere er det naturlig å bygge ned landegrensenes påvirkning på menneskers liv. Det bør bli en naturlig del av menneskers liv å bevege seg over disse. Som turister og studenter. På jakt etter partner eller jobb. Eller et bedre eller annerledes liv.
Utlandet og utlendinger er ikke farlig. Det er tvert imot spennende. En oase av muligheter som du kanskje ikke finner i det landet der du tilfeldigvis er født.
