Jeg kjenner ikke Bjørn Dæhlie. Vi har tre ting til felles. Vi er jevngamle, vi har vokst opp på Romerike, og vi gikk på Eidsvoll videregående skole fra 1983 til 1986. I de snart 36 årene siden vi var ferdige på EVS har jeg vært aktiv i politikk og organisasjoner. Vært folkevalgt og tillitsvalgt. I en periode av livet reiste jeg rundt i verden, heldigvis uten å måtte stå på ski. Bortsett fra det har jeg vært lønnsmottager. Jeg har gjort de oppgavene jeg har fått der jeg har vært ansatt, og mottatt lønn.
I samme periode har Bjørn Dæhlie gitt nasjonen uforglemmelige øyeblikk gjennom sine bravader på ski, spesielt knyttet til den mest nasjonalistiske perioden i nyere historie; OL på Lillehammer. Bortsett fra det har han vært gründer. Han har investert tid og egne penger. Startet bedrifter, og skapt arbeidsplasser. Vært opptatt av og investert i lokalsamfunn. Bjørn Dæhlie har ikke vært blant de mest synlige i samfunnsdebatten. Istedenfor å utbasunere standpunkter har han latt sine gjerninger og penger tale. Slik har han skapt verdier for Norge. Materielle verdier, i tillegg til de følelsene hans idrettslige prestasjoner har lagret i nasjonen.
Denne uken ble det kjent at han og ektefellen velger å flytte til Sveits. De har begrunnet det med at de er i en fase i livet der det passer. Han sier følgende til Nettavisen om flyttingen: «– Vi har tenkt på dette i mange år, men det har ikke passet med hensyn til familie og jobb. – Vi flytter til Sveits fordi det er et svært spennende utgangspunkt i Europa og at rammebetingelsene totalt sett er gode. Planen er å jobbe mindre og oppleve mer, og vi gleder oss veldig.» Gleder folk seg over at et middelaldrende ektepar benytter muligheten til å bo utenlands? Eller å kunne jobbe mindre? Neppe.
Mange viser seg å ha en mening om Bjørn Dæhlies private valg av bosted. Hvorfor det? Er det fordi han har klart å skape seg en formue på å realisere sine ideer? Er det fordi han er et nasjonalikon? Reaksjonene fra politikere (!) og i sosiale medier kan tyde på begge deler. Det underliggende budskapet er at er du født i Norge skal du holde deg her og dele alle andre nordmenns skjebne. Norge er best. Vi har finest natur, best demokrati, og verdens beste velferdssamfunn. Du skal helst bo og jobbe i Norge, og betale din skatt med glede. Har du utdannelse fra utlandet må du ikke tro at den er bedre enn den du kunne fått i Norge. Du skal visst heller ikke finne kjærligheten i utlandet, slik UDI behandler slike par. Maten er best og sunnest hvis den er dyrket i norsk jord. Slik kunne jeg fortsatt.
Jeg skal ikke gjenta argumentene mot formuesskatt. Der jeg har jobbet og mottatt lønn har han skapt langt flere enn én arbeidsplass, store verdier i det norske samfunnet og for den norske staten gjennom mange år. Det er bra å ha folk som skaper arbeidsplasser, og bidrar til å utvikle det norske samfunnet. Det har Dæhlie gjort i fullt monn.
Jeg har ingenting med Bjørn Dæhlies private valg å gjøre, men vil si at jeg unner Bjørn Dæhlie muligheten til å ta valget om å bo utenlands.
