Folk har en tendens til å koble sammen atombomber og atomkraft i sitt hode. Det første er forferdelig. Det andre er ufarlig. Koblingen har ført til at mange uten grunn er redd for kjernekraftverk. Figuren under viser en sammenligning med andre former for energiproduksjon.
Denne episoden av Folkeopplysningen anbefales også for en beskrivelse av hvor ufarlig kjernekraft er.
Finland har aktivert et nytt kjernekraftverk for første gang på over 40 år. Sverige følger etter og har godkjent et lagringssted for avfall fra kjernekraftverk. Det er alltid fint med teoretisk kunnskap over hva som er farlig eller ikke. Det er imidlertid enda viktigere når solide og ansvarlige land som Sverige og Finland går foran som gode eksempler.
Det er minst tre poenger som er relevante for bruk av kjernekraft. Det ene er det ovenfor nevnte om hvorvidt det er farlig eller ikke. Det avgjør debatten om hvorvidt kjernekraft bør tillates eller ikke. Selvsagt bør det være lov. At noe er ufarlig er ikke i seg selv noen argument for at noe skal tas i bruk.
Det andre relevante poenget er hvorvidt det har positive samfunnsmessige og miljømessige effekter med den aktuelle energitypen. I en situasjon der man har økt drivhuseffekt grunnet av menneskeskapt utslipp av CO2 i atmosfæren, er det liten tvil om at kjernekraft bidrar positivt. De slipper jo ikke ut denne drivhusgassen.
Det siste punktet handler om økonomisk lønnsomhet. Dersom noe er svært billig, er det lurt å bruke det. Dersom det er svært dyrt, så er det ikke like smart. Her må jeg bare innrømme at jeg ikke har helt oversikt over kostnadene til ulike energiproduksjoner, så denne lar jeg stå åpen. Samtidig minner jeg om viktigheten av disse tre ordene: Jeg vet ikke.
