De er derimot ganske gode og samstemte når det gjelder skadelig populisme. Begge partiene vil innføre makspris på strøm. Ikke overraskende mener kommunisten Magnus Marsdal at det er en god idé.
Makspris er økonomisk analfabetisme. Det ødelegger prismekanismene som er ekstremt viktig for å få en effektiv utnyttelse av ressurser. Eller enda verre, prismekanismene hindrer ofte katastrofale feil.
Grunnen er egentlig enkel. Prisene inneholder informasjon om hvor mye av et gode som er tilgjengelig koblet opp mot hvor mye folk ønsker av det godet. Lavere priser signaliserer overflod og stimulerer økt bruk av denne ressursen. Økte priser signaliserer at det er for lite av godet og stimulerer til mindre bruk av godet.
Det er imidlertid lite populært med økte priser og det fører alltid til krav om at politikerne må drive med prisregulering. I starten på koronapandemien var det manko på munnbind og det var krav om inngrep. Jeg skrev da artikkelen Bra med økt pris på munnbind. Økte priser stimulerer til økt produksjon og markedet fikset det slik at munnbindene ble billige etter en liten stund.
Økte priser på strøm har en rekke konsekvenser. De fører til at folk prioriterer effektivt hva de skal bruke strøm på. Altså; de sparer. Dernest så bruker de alternative ressurser. Dette inkluderer fyring med ved. Det innebærer også en ekstra genser i stedet for å varme opp huset unødvendig.
I tillegg sender det et signal om at det er knapphet på elektrisk strøm. Det stimulerer økt produksjon av elektrisitet. Det gjør at man kanskje bygger den vindmøllen eller installerer det solcellepanelet. Tiltak som ikke tidligere var lønnsomme, blir nå innført. Som et resultat av fungerende prismekanismer. Det fører til økt forskning på nye teknologiske metoder for å produserer ny elektrisitet og effektivisering av eksisterende produksjon.
Makspris sender derimot et signal om at alt er i orden. Bruk som du vil. Det fører ofte til rasjonering for man kan ikke bruke uendelig mye av et knapt gode. Kanskje kun dusje annenhver dag, men heldigvis er dusjen billig. Det leder til politiske reguleringer av hva mennesker kan gjøre.
Ikke overraskende fra sosialister på ytre venstre fløy. For noen er det kanskje mer overraskende fra Fremskrittspartiet. Det er imidlertid et godt eksempel på at populisme også ofte leder til sosialistiske og skadelige «løsninger» for samfunnet.
Et par poenger og nyanseringer til slutt.
Det skrikes høyt fra mange om at nå må vi endre atferd på grunn av klimaendringene. Et av problemene som man påpeker er for høyt forbruk , inkludert av elektrisitet. Nå har vi fått sett, for eksempel fra Rødt, hvor lite de bryr seg om dette. Høyere priser leder jo til mindre forbruk. De burde jublet, men i stedet så viser de hva som er viktigst. Heller gull enn grønne skoger. Så får det heller være at sosialisme ikke leder til gull, men derimot til fattigdom.
Det andre er at strømprisene ikke utelukkende skyldes markedspriser. Energimarkedet er et resultat av både offentlige reguleringer og markedsmekanismer. Det er imidlertid slik at uansett hva du mener problemet er, så er priskontroll aldri løsningen.
