Nylig fikk en kommunestyrerepresentant fra FrP stengt mikrofonen sin på et digitalt møte i kommunestyret. Hun forsvarte seg mot kritikk for bruk av ordet muhammedaner. Hun hadde også formidlet konspirasjonsteorier.
Burde Ingfrid Oddveig Tveit vært anmeldt for brudd på rasismeparagrafen i Straffeloven? Burde FrP-ledelsen vært utfordret på om Tveits ordbruk og synspunkter er forenlige med FrPs program og verdier?
Et samfunn forandrer seg hele tiden. Det er ikke statisk, men dynamisk. Med samfunnets forandring må også språket forandres. Ellers vil ikke vår fremste uttrykksmåte reflektere samfunnet vi lever i. Noen ord går ut av bruk fordi ingen kan relatere seg til dem. Ord som f.eks bødker. Nye ord kommer til. Som f.eks webdesigner.
Ord er slett ikke nøytrale, objektive eller uten betydning. Noen ord kan godt kalles signalord. De skal formidle noen signaler om verdier og standpunkter, til rette mottager. Dette behøver ikke være verdier og standpunkter som er programfestet av partier eller organisasjoner, men de kan altså kommuniseres ut likevel, ved bruk av slike signalord.
«Iferd med å skifte ut befolkningen»
Kommunestyret i Ullensaker behandlet nylig en sak om bosetting av flyktninger. FrP-representant Ingfrid Oddveig Tveit brukte anledningen til å gi uttrykk for bekymring over det flerkulturelle innslaget i kommunen. Siden møtet foregikk digitalt finnes det opptak, som også er gjengitt av Dagbladet. Hun uttalte ifølge Dagbladet følgende: «- Vi har svært mange fremmedkulturelle i Ullensaker nå. Det er vanskelig å høre norsk om du en formiddag tar deg en tur på kjøpesenteret. Det er alle andre tungemål det snakkes. Jeg må si at jeg er oppriktig bekymret. Vi er i ferd med å skifte ut den norske befolkningen, slik jeg ser det, sa representant Tveit (Frp) under møtet.»
«Ønsker vi at landet vårt skal bli for eksempel muhammedansk?»
Reaksjonene i kommunestyret var sterke, og hun ble kraftig imøtegått. Da hun fikk ordet for å svare uttalte hun at «– Det er nå en gang slik at, ønsker vi at landet vårt skal bli for eksempel muhammedansk..» Da ba ordføreren om at mikrofonen til Tveit ble «mutet», altså slått av. Han irettesatte henne for ordbruken: «- Tveit, nå må jeg si at jeg blir ganske skuffa over deg. Du har tidligere fått høre at det ordet du brukte er en nedsettende karakteristikk av en annen folkegruppe, sa ordføreren under møtet.»
Det er mange temaer man kunne ta opp til debatt efter et slikt innlegg. Ytringsfrihet, bruken av utdaterte ord og begreper, konspirasjonsteorier, og om FrP har satt ned grensestolper mot konspirasjonsteorier.
Hvor langt strekker ytringsfriheten seg?
Ifølge Grunnloven er det ytringsfrihet i Norge. Men ytringsfriheten begrenses av rasismeparagrafen i Straffeloven. Burde ordføreren slått av mikrofonen til Tveit, eller burde han latt henne snakke ut? Stortinget kan være en relevant sammenligning. Der har de en utviklet kutyme for at presidenten reagerer på «uparlamentarisk språkbruk», altså hva som ikke er passende å bruke i en debatt i landets nasjonalforsamling. Det er ikke unaturlig å tenke seg at kommunestyrer har samme praksis. Ordføreren i Ullensaker er av den oppfatning, og sier til Dagbladet: «- I et kommunestyremøte er det klart at jeg, og alle representanter, går foran som gode eksempler og sørger for at alle innbyggere føler seg inkludert og velkommen. Her i kommunen skal ikke religion, bakgrunn, etnisitet, seksuell orientering og så videre ha noe å si. Alle har like mye å si for fellesskapet, konstaterer han.»
Utdatert og stigmatiserende ordvalg
Tveit forstår ikke hvorfor noen reagerer på bruken av ordet muhammedansk. Til Dagbladet sier hun: «- I min bruk av ordet ligger det ikke noe positivt eller negativt. Det er enkelt og greit et navn på dem som tilhører en bestemt religion. Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte reagerer så kraftig, sier Tveit.
– Om noen kan gi meg en grundig og vitenskapelig grunn for at ordet er galt, så skal jeg innrette meg etter det.»
Ordføreren svarer at dette er ordvalget er utdatert, negativt og stigmatiserende. Han påpeker noe vesentlig: «Det er et veldig utdatert språk, brukt med viten og vilje. Det er ingen dannede mennesker som bruker ord og uttrykk av den typen, sier ordføreren.»
Siden Tveit er over 70 år gikk hun på skolen på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet. Altså før Martin Luther King jr. kjempet mot segregering i Sørstatene (der benker, drikkefontener, offentlige toaletter og busseter var merket med «whites only»), og mens apartheidsystemet var rådende politikk i Sør-Afrika. De fleste har fått med seg at borgerrettighetslovene ble vedtatt og gjennomført da Lyndon B. Johnson var president (1963 – 1969), og at apartheid i Sør-Afrika ble avskaffet i 1994.
Vitenskapelig feil?
Kan si at «muhammedansk» er vitenskapelig feil? Kan ordvalg være vitenskapelig? Kan man vitenskapelig avgjøre om noe er riktig eller gal ordbruk? Vitenskap handler ikke om å avgjøre hvilke verdier som er riktige eller gale. Det er etikkens rolle. Kanskje Tveit ønsker en fornuftig grunn for at ordet hun bruker ikke er korrekt å bruke.
Store Norske Leksikon setter skapet på plass: «Mohammedanisme, foreldet betegnelse på religionen islam.» Avslutningen på artikkelen er tydelig: «I dag er «muhammedanisme» erstattet av religionens selvbetegnelse islam (se Koranen, sure 5, 3); en tilhenger av islam kalles muslim. Muhammedanisme og muhammedaner har fått en nedsettende nyanse, og anvendes i dag først og fremst i islamkritiske miljøer.»
Islamkritiske miljøer. Altså er «muhammedansk» et signalord til en gitt gruppe meningsfeller. Ikke en nøytral, objektiv beskrivelse av mennesker med en spesifikk religiøs tilknytning. Det er, som ordføreren i Ullensaker sier, et bevisst ordvalg. Tveit henviser til at dette er noe hun lærte på skolen. Er det slik at hun ikke har tatt til seg ny kunnskap, eller registrert endringer skjedd siden midten av 1960-tallet?
Skifte ut den norske befolkningen – FrPs syn på demografiske endringer
Man kan la tvilen komme Tveit til gode, og tro at ordbruken er sleivete og ubevisst, og uten de intensjonene ordføreren i Ullensaker mener ligger bak. Men Tveit sa mer. Hun sa at «Vi er i ferd med å skifte ut den norske befolkningen, slik jeg ser det..» Tveit er ikke den eneste i FrP som gir uttrykk for dette synspunktet. Påstanden kan ha rot i en kjent konspirasjonsteori.
FrP har programfestet følgende om demografiske endringer: «Norge har i løpet av en generasjon gjennomgått en av de mest radikale demografiske endringene i et vestlig land i moderne tid. I 1970 var det bare 6000 personer med ikke-vestlig bakgrunn i Norge, og i 1990 bare 83 000. Men i løpet av de siste 30 årene har den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen økt med nesten en halv million personer, og utgjorde 578 000 personer i 2020. Tempoet i innvandringen er ikke bærekraftig for velferdsmodellen vår og det norske samfunnet.»
Den saken kommunestyret behandlet gjaldt bosetting av flyktninger. Tveit kunne henvist til partiprogrammet, og fremmet et forslag i tråd med det. Isteden velger hun altså å formidle konspirasjonsteorier.
La meg for ordens skyld gjøre oppmerksom på at Tveit og jeg var partifeller fra 1985 til 1994, og fylkestingsrepresentanter i Akershus fra 1987 til 1994. Hun var gruppeleder i fylkestingsgruppen fra 1989 til jeg meldte meg ut av FrP i 1994 efter Dolkesjø-landsmøtet.
