Dagens strømsituasjon tærer på mange, og det er forståelig når prisen har mer enn tidoblet seg fra normalt nivå og nesten touchet 5 kr/kWh på det meste. Det har vært bred politisk enighet om hjelpetiltak mot høy strømpris, og det ble nylig vedtatt at 5,7 milliarder skal betales tilbake fra Staten til forbrukerne i arbeiderklassen. Statens strøminntekter har i år økt til ca. 28 milliarder fra tidligere ca. 11 milliarder i året.
Som en respons på dette har Rødt-leder Bjørnar Moxnes sendt skriftelig spørsmål til olje- og energiminister Marte Mjøs Persen om ikke Norge kan begrense eksporten av ren strøm slik at strømprisene ikke går opp i Norge. SV sørget for at regjeringens krisepakke til forbrukerne økte fra 2,9 til 5,7 milliarder kroner. Ettersom alle kompanseres inntil 5000 kWh når spotprisen overstiger 70 øre, så vil de som bruker oppmot 5000 kWh/måned sannsynligvis få mest økonomisk støtte av staten.
MDGs Rasmus Hansson tilhører gruppen av grønne politikere som forstår markedsmekanismer, og uttalte tidligere denne uken til Vårt Land at det ikke er en menneskerett med billig strøm. Hansson justerte derimot språket dagen etterpå i et nytt innlegg hvor han presiserer et ønske om å hjelpe de som trenger det mest, samtidig som han er tydelig på at strømstøtte for inntil 5000 kWh er for mye. Ifølge Hansson ønsker MDG å tilbakebetale pengene til folket hver gang staten tjener ekstreme summer på høye strømpriser. Problemet her er at disse uttalelsene og innleggene står i direkte motsetning til hverandre. I det første påpeker han hvordan en høy pris gjør at folk tenker mer gjennom forbruket, dette er klassisk markedsteori. I det andre vil han dele ut penger hver gang staten tjener mye penger på strøm, noe som vil fjerne incentivene til å redusere strømforbruket. Man kan ikke delegere begrensede ressurser på en fornuftig måte uten at noen lider av det. Tanken er såpass vond at venstreorienterte tenkere nekter å gå med på det, og derfor vil de heller aldri klare å ta veloverveide, kalkulerte avgjørelser når skoen trykker hardt.
Poenget med høy spotpris er tross alt at forbruket er høyere enn hva tilbudet er kalkulert til å tåle på sikt, kort fortalt: tilbud og etterspørsel. Vannmagasinene synker under likevektsnivå, dermed øker prisen. Vi har valgt å tjene penger på å eksportere strøm til Europa, hvor mange land vanligvis produserer strøm fra forurensende kullkraftverk eller brenner gass. Nå får de ren strøm fra våre norske vannkraftverk, som bidrar positivt på det globale klimaregnskapet. Når europeerne er villig til å betale 5 kr/kWh for norsk strøm, så sier det litt om hvor desperate de er etter denne strømmen. Det er gassmangel i Europa og det blåser lite. Likevel skal folk ha strøm der akkurat som her hjemme. Ingen gjennomsnittlig europeer med vesentlig lavere kjøpekraft enn nordmenn velger å kjøpe strøm til 5 kr/kWh fordi det er gøy.
Når man ser sammenhengen mellom europeiske ambisjoner som handler om å redusere klimagassutslippene betraktelig og samtidig et ønske om å styrke miljøvennlig eksport fra Norge, så bør nåværende strømsituasjon egentlig stå til full jubel. Men nei, mange nordmenn mener at billig strøm i Norge må være første prioritet, som indirekte betyr at det er viktigere med luksus her i Norge enn at folk har nok strøm til det helt nødvendige i Storbritannia, Tyskland og Danmark. Dette er en kvalm form for nasjonalisme som i tillegg er uforenelig med globale klimatiltak, ironisk nok for partier på venstresiden som blir satt i spagat mellom relativt fattige nordmenn og klimaløsninger som Norge kan bidra med.
Strømsituasjonen viser at i en verden med store økonomiske forskjeller, så henger ikke venstreorientert proteksjonisme og grønne løsninger sammen. Norge er et såpass lite land at det ikke monner noe særlig å gjøre norsk arbeiderklasse klimanøytrale, men det monner å gjøre store deler av Europa mindre fossil- og kullavhengige.
Vi må heller ikke glemme at høye priser på strøm som eksporteres også gir incentiver til å bygge ut mye mer vannkraftverk på norsk jord, noe som sannsynligvis både vil øke inntektene og redusere spotprisen. Vi har et stort konkurransefortrinn i det grønne skiftet med norske vassdrag, og det er fantastisk hvis en høy strømpris kan drive frem en sult til å bygge ut mer av Norges enorme naturområder målt per innbygger.
