Jeg har i kveld sett en interessant debatt om kapitalisme vs sosialisme mellom Henrik Abrahamsen og Lars Egeland. Det er godt mulig jeg skriver om flere problemstillinger fra debatten senere, men jeg har valgt meg et viktig poeng nå.
Lars Egeland sa noe slikt som at det er bedre at demokratiet gjør feil. Det er verre at kapitalen skal styre. Jeg tror han her bommer, og skal forklare hvorfor. La meg understreke at han kan ha noen nyanseringer av sitt standpunkt som jeg ikke tar hensyn til her, så dette er mer et argument mot et synspunkt heller enn mot ham.
Feil er en naturlig del av menneskers handlinger. Det vil alltid forekomme, og da er det viktig å begrense de negative sidene ved dette og maksimere de positive sidene. Det å prøve og feile er viktig for å få fremskritt og utvikling.
Egeland har selvsagt rett dersom han sammenligner demokratiet med et diktatur. Feiltrinnene til totalitære diktatur er horrible, med Det store spranget som sannsynligvis det verste eksempelet. Debatten handlet imidlertid ikke om diktatur, så demokratiet må sammenlignes med noe annet. I dagens Norge er redskapet til demokratiet staten og annen offentlig sektor. Alternativet er private løsninger med blant annet bedrifter, privatpersoner, familier og stiftelser.
Det viktige her er at staten er én enhet. Når staten gjør noe, er intensjonen at det skal gjennomføres for alle. Et godt eksempel er de nye læreplanene i skolen. De skal gjelde for alle. For alle skoler. For alle elever. Hvis man da gjør noe godt, er tanken at det skal gjelde for alle. Dette er selvsagt ikke tilfellet, siden ulike elever ikke bør lære det samme. Det er imidlertid slik at feil også gjelder for alle. Velger man gal pedagogikk, kan man risikere at hele årskull for eksempel ikke lærer å lese skikkelig.
Det å innføre noe for alle betyr at feilen rammer hele samfunnet. Det er dette demokratiet gjør, dog selvsagt ikke i like stor grad som et diktatur siden det har begrensninger. Det er en prøving og feiling for hele samfunnet, og da kan det gå riktig galt.
Hva da med alternativet? Egeland snakket om at «kapitalen skal styre», men da gjør han den feilen å behandle kapitalen som én enhet. Det finnes ikke én kapitalen. Det er snakk om utallige små bedrifter og privatpersoner. Under gode rammebetingelser vil disse konkurrere med hverandre og samarbeide. Noen samarbeider, noen konkurrerer og mange kommer med nye satsninger. Også her skjer feil. Det private næringsliv foretar svært mange feilavgjørelser og gjør mange bommerter.
Disse rammer imidlertid ikke alle. De rammer ikke hele samfunnet. Det er slik at den som gjør feil bærer mesteparten av kostnaden selv, og den som gjør gode valg, får mesteparten av gevinsten.
Dette med tap og gevinst er selvsagt en stor forenkling. Siden verden ikke er et nullsumspill, vil velstanden øke slik at de aller fleste og av og til alle får gevinsten av en ny innovasjon. For eksempel så gleder bøker og betalingsløsninger på internett hele verden, ikke bare dem som var først ute med dette.
I det private så vil feilavgjørelser ha begrenset skadeomfang siden det bare rammer noen, mens det i demokratier vil både ramme alle og stoppe nye gode løsninger som ikke fikk flertall. Samtidig vil gode private løsninger spre seg til hele samfunnet, uten at resten av oss trengte å bekymre oss for risikoen.
Det er altså ikke bedre at demokratiet tar feil.
