VG skriver at Jon Fosse som tjener 4,9 millioner får et årlig statsstipend på 460 000 kr frem til han blir pensjonist. Det er flere problemer med slike statsstipender til kunstnere.
Det første er ganske åpenbart. I tilfellet med Jon Fosse deler staten ut penger til en rik man. Dette er et godt eksempel på at staten gir penger til de rike. Offentlige skatter og overføringer begrunnes svært ofte med at man må ta penger fra de rike og gi til de fattige eller til fellesskapet.
Det som ofte skjer er imidlertid at pengene gis til mennesker som allerede er rike. Legg merke til at Jon Fosse mottar pengene hvert år selv om han har mer enn nok penger. Legg også merke til at Fosse årlig må søke om fornyelse av stipendet, noe han gjør. Han begrunner selvsagt støtten til rike seg selv, med at det er av hensyn til fattige kunstnere.
Han nevner også at han betaler mer i skatt enn han mottar, og der har han selvsagt et poeng. Man burde fjerne både skatten og støtten.
Det er imidlertid også et annet viktig problem med støtten. Den fungerer som en bestikkelse av kunstnere. Både til dem som mottar støtten. og dem som ønsker å komme inn under en slik ordning.
Kunst og kultur er viktig. Det er essensielt for å å berike menneskers liv. Det er helt grunnleggende for å forme menneskers bevissthet om verden. Det er ikke tilfeldig at Ayn Rand både skrev romaner og samtidig er den mest innflytelsesrike liberalistiske tenkeren. Kunst treffer mennesker i hjertet og former deres tanker og idéer.
Norge har et kulturliv der de aller fleste er helt avhengige av staten eller tror de er helt avhengige av staten for å kunne utøve sitt kall eller få mer av det de elsker. De får blant annet derfor et positivt syn på staten som et virkemiddel for det gode. Istedenfor fri kunst får vi statskunst.
Statsstipender er bare et element i denne subsidiering av bestemte former for kunst og kultur. Slike stipender må avskaffes. Og vi kan jo begynne med støtten til de rike.
